Innkalling til årsmøte 28.02.2018

Brevik Musikkorps presenterer The United States Army Field Band

Høringsinnspill til planprogram for et mulig deponi i Brevik

Brevik Vel har sendt høringsinnspill til Klima og miljødepartementet. 24. jan.

Alle kan gi innspill på planprogrammet frem til 31. januar.
Vi oppfordrer derfor flest mulig til å sende inn et høringsinnspill til departementet.

Bruk gjerne Brevik Vel sitt høringsinnspill og merknader som grunnlag til eget innspill.

Plukk ut det du selv mener er viktigst. Klippe & lime er lov, eller bruk dine egne ord. Er du ikke enig med Brevik Vel, så skriver du ditt innspill likevel.

Har du andre innspill og merknader ta de med!

Send ditt høringsinnspill og merknader til postmottak@kld.dep.no innen 31.januar.

Link til Brevil Vels høringspinnspill (PDFformat)

Innkalling til Årsmøte

Husk medlemsmøte tirsdag 23. januar

Julegrantenning i Brevik 03.12.2017

Innkalling til Årsmøte

Medlemsmøte tirsdag 25. oktober

Velkommen til feiring av St. Hans på Øya i Brevik

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik Vel

Brevik 25.05.2016

Klima- og miljødepartementet 

v/miljøvernminister Vidar Helgesen                 

Postmottak@kld.dep.no

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik Vel.

Det vises til Miljødirektoratets utredning og anbefaling angående framtidig nasjonalt deponi for farlig uorganiske avfall. Utredningen konkluderer med at forholdene ligger til rette for et deponi både i Brevik og Rekefjord, men at Brevik peker seg ut som det beste egnede stedet ut fra de kriteriene som er lagt til grunn.

Brevik Vel, som representerer bredden av befolkningen i Brevik, gir med dette uttrykk for at vi er sterkt uenig i at deponiet for farlig avfall skal legges til Brevik.

Brevik har allerede tatt et stort miljøansvar for nasjonalt farlig avfall

Brevik har de siste 20 årene mottatt store mengder farlig organisk avfall som bearbeides av RENOR og brennes i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall og annet avfall.  Vår lille by med 2500 innbyggere har dermed tatt, og tar fortsatt et stort nasjonalt samfunnsansvar ved å motta, håndtere og destruere farlig avfall i Norge. Brevik Vel mener at byen og området rundt dermed har tatt sin rikelige del av landets spesialavfall/farlig avfall. 

Mange i nærmiljøet reagerer sterkt når det nå forventes og foreslås at Brevik i tillegg skal motta store mengder av en ny type farlig avfall. Befolkningen føler usikkerhet og uro for faregraden rundt selve avfallet. og er bekymret for risiko ved transport inn, mottak, behandling og deponeringen under føttene våre.

Brevik Vel mener, på vegne av befolkningen, at det ikke kan aksepteres at en så liten by som Brevik, på et så tett befolket og lite geografisk område, skal pålegges å motta enda mer farlig avfall.  Brevik og området rundt har fått nok, og kan ikke tåle mer. Det vises i denne sammenheng til nabolov og helselovgivningen.

Brevik Vel krever at Klima- og Miljødepartementet tar hensyn til at Brevik allerede har tatt et stort nasjonalt miljøansvar ved å motta og destruere store mengder organisk farlig avfall. Lokaliseringen av deponiet dreier seg ikke bare om hvilke sted som er beste egnet geologiske, teknisk og økonomisk, men om hvordan et lokalsamfunn skal overleve hvis et anlegg av slike dimensjoner og med slike risikomoment, pålegges befolkningens mot deres vilje.

Nærheten til befolkningen

Rapporten fra Miljødirektoratet påpeker at det er flere mennesker som berøres av potensielle ulemper hvis deponiet legges til Brevik enn hvis deponiet lokaliseres til Rekefjord. Samtidig sier Miljødirektoratet: «Vi har i vårt arbeid vurdert de miljømessige forhold ved lokaliseringen av et slikt deponi, og vurderer de reelle nærmiljøulempene som begrenset begge steder. Vi ser ikke at et deponi for uorganisk farlig avfall vil føre til vesentlig økt nærmiljøbelastning på noen av stedene, sammenlignet med dagens nivå.»

Brevik Vel er uenig i denne konklusjonen, og mener at nærheten til befolkningen, og hvor mange mennesker som berøres, må vektlegges sterkere. Miljødirektoratets rapport har hovedfokus på geografisk plassering, størrelse/volum, og geologiske, tekniske, transportmessige og økonomiske faktorer. Menneskelige faktorer og avstand til befolkning/lokalmiljø synes å være vektlagt i liten grad. Brevik Vel mener dette er uakseptabelt, og krever at de menneskelige faktorene tas med som en av hovedfaktorene i vurderingene.

Det er i rapporten oppgitt en del avstander til bebyggelse/lokalbefolkning. Avstandene er tatt ut fra SSB (Statistisk Sentralbyrå).  Brevik Vel bestrider at tallene for Brevik er helt korrekte, og ber om at avstandene korrigeres ved direkte oppmåling på stedet.  (F.eks. vet vi at det ikke er mer enn ca. 50 meter mellom lossekaia og nærmeste bebodde hus. Rapporten oppgir at det er i overkant av 100 m.)

Når det gjelder de to mest aktuelle stedene, Brevik og Rekefjord, oppgis følgende avstander: 

Brevik/Rekefjord

·       500 meter fra behandlingsanlegget 100 personer -

·       250 m fra kaia for lossing av avfall 70 personer/0 personer

·       500 m fra kaia 470 personer/3 personer

·       1 km radius rundt anlegget 1500 personer/194 personer

Oversikten viser at ca. 500 personer, eller 1/5 av Breviks befolkning bor mindre enn 500 meter fra mottaksanlegget/kaia, mens bare 3 personer berøres i Rekefjord. Innen en radius på 1 km fra kaia/anlegget bor minst 2/3 av Breviks befolkning, i tillegg til at skole, idrettsanlegg og sykehjem/omsorgsboliger ligger i området. Utvides radiusen til 2 km vil i praksis hele Brevik ligge innenfor sonen. 

Rapportens konkluderer med at det er spredt bebyggelse på alle de fire vurderte lokalitetene. Dette er feil for Breviks vedkommende. Byen karakteriseres tvert i mot av tett småhusbebyggelse, lokalisert på et svært begrenset geografisk område. Store deler av boområdene ligger også tett opp til Norcem. Bydelene Setre, Åsen, Rønningen og Ørvik har allerede i dag stor miljøbelastning (støy, støv, lukt) fra Norcem og det store kaiområdet (Norcems kai + North Sea Terminal).

Etter Breviks Vel mening viser tallene at et høyt antall innbyggere berøres hvis deponiet lokaliseres til Brevik, mens langt færre berøres i Rekefjord, og enda færre ved fjellhallene i Lervika og Raudsand.   

Brevik Vel finner det uakseptabelt at deponiet lokaliseres til Brevik pga. nærheten til befolkningen. Vi finner det ikke akseptabelt at hovedtyngden av befolkningen skal leve med den usikkerheten det vil være å få et deponi fra 50 til 1000 meter fra eget hus. Det vises i denne sammenheng til at det er flere km fra Langøya inn til Holmestrand by, og til at andre land opererer med buffersoner på fra en til flere km rundt lignende anlegg.

Spørsmålet om omdømme

Spørsmålet om omdømme er omtrent ikke berørt med et ord i rapporten fra Miljødirektoratet. Brevik Vel beklager at dette viktige tema ikke er berørt og vektlagt.

Det har over tid vokst fram et betydelig engasjement og en sterk motstand i lokalbefolkningen i Brevik og Grenland i forbindelse med deponisaken. Det er betydelig usikkerhet, uro og bekymring for hvordan et deponi vil påvirke omdømmet både når det gjelder miljøbelastning og de generelle levekårene i området.  Grenland har brukt mange år på å rydde opp i tidligere industriforurensning og få til forbedring av sitt miljørykte. Det vises også til alt som er gjort for å forbedre vannkvaliteten i Grenlandsfjordene. Nye forurensningskilder vil være alvorlig både for fjordene og tilstøtende fredede naturområder.

Spørsmål om mottak av annet avfall

I forbindelse med første runde i spørsmålet om nytt deponi ønsket NOAH i tillegg til uorganisk farlig avfall også å kunne motta alunskifer og annet lavradioaktivt avfall, pluss avfall fra rivning av bygninger/oppryddingsmasser. Det framkommer av COWI’s rapport at NOAH nå ikke lenger ønsker mottak av dette hvis deponiet legges til Brevik.

Brevik Vel støtter at disse avfallstypene er tatt ut av NOAHs planer.

Spørsmål om konsekvensutredning

Hvis det skal settes i gang en planprosess med konsekvensutredning ang. framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, så krever Brevik Vel at både Brevik og Rekefjord, eventuelt alle fire alternativene utredes parallelt.  Dette er viktig for å kunne sammenligne stedene. Brevik Vel finner det uakseptabelt hvis man i utgangspunktet binder seg opp ved å velge bare et sted. Dette spesielt sett i forhold til at det stadig understrekes at det haster med å få gjennomført en planprosess og få til en avklaring av hvor det framtidige deponiet skal lokaliseres.  

Avsluttende kommentar

Uansett utfallet av hvor et fremtidig deponi lokaliseres, ønsker Brevik Vel å poengtere viktigheten av intensivert forskning og utvikling for å kunne gjenvinne mest mulig av det farlige avfallet, og via det redusere behovet for sluttdeponering.

Brevik Vel er bekymret for Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Det er mange meninger om saken. Det synes likevel klart at det store flertallet av beboerne ikke ønsker at deponiet skal lokaliseres til Brevik.

Medlemsmøte i Brevik Vel har behandlet denne uttalelsen på et godt besøkt medlemsmøte 24. mai 2016. Høringsuttalelsen ble enstemmig vedtatt.

Brevik 25. mai 2016             

Johnny Fåberg  (leder)       Turid Berg (sekretær)

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL Høringsuttalelse fra Brevik Vel (FORSLAG)

Det vises til Miljødirektoratets utredning og anbefaling angående framtidig nasjonalt deponi for farlig uorganiske avfall. Utredningen konkluderer med at forholdene ligger til rette for et deponi både i Brevik og Rekefjord, men at Brevik peker seg ut som det beste egnede stedet ut fra de kriteriene som er lagt til grunn.

Brevik Vel, som representerer bredden av befolkningen i Brevik, gir med dette uttrykk for at vi er sterkt uenig i at deponiet for farlig avfall skal legges til Brevik.

Brevik har allerede tatt et stort miljøansvar for nasjonalt farlig avfall

Brevik har de siste 20 årene mottatt store mengder farlig organisk avfall som bearbeides av RENOR og brennes i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall og annet avfall.  Vår lille by med 2500 innbyggere har dermed tatt, og tar fortsatt et stort nasjonalt samfunnsansvar ved å motta, håndtere og destruere farlig avfall i Norge. Brevik Vel mener at byen og området rundt dermed harr tatt sin rikelige del av landets spesialavfall/farlig avfall. 

Mange i nærmiljøet reagerer sterkt når det nå forventes og foreslås at Brevik i tillegg skal motta store mengder av en ny type farlig avfall. Befolkningen føler usikkerhet og uro for faregrad rundt selve avfallet. og er bekymret for risiko ved transport inn, mottak, behandling og deponeringen under føttene våre.

Brevik Vel mener, på vegne av befolkningen, at det ikke kan aksepteres at en så liten by som Brevik, på et så tett befolket og lite geografisk område, skal pålegges å motta enda mer farlig avfall.  Brevik og området rundt har fått nok, og kan ikke tåle mer.

Brevik Vel krever at Klima- og Miljødepartementet tar hensyn til at Brevik allerede har tatt et stort nasjonalt miljøansvar ved å motta og destruere store mengder organisk farlig avfall. Lokaliseringen av deponiet dreier seg ikke bare om hvilke sted som er beste egnet geologiske, teknisk og økonomisk, men om hvordan et lokalsamfunn skal overleve hvis et anlegg av slike dimensjoner og med slike risikomoment, pålegges befolkningens mot deres vilje.

Nærheten til befolkningen

Rapporten fra Miljødirektoratet påpeker at det er flere mennesker som berøres av potensielle ulemper hvis deponiet legges til Brevik enn hvis deponiet lokaliseres til Rekefjord. Samtidig sier Miljødirektoratet: «Vi har i vårt arbeid vurdert de miljømessige forhold ved lokaliseringen av et slikt deponi, og vurderer de reelle nærmiljøulempene som begrenset begge steder. Vi ser ikke at et deponi for uorganisk farlig avfall vil føre til vesentlig økt nærmiljøbelastning på noen av stedene, sammenlignet med dagens nivå.»

 Brevik Vel er uenig i denne konklusjonen, og mener at nærheten til befolkningen, og hvor mange mennesker som berøres, må vektlegges sterkere. Miljødirektoratets rapport har hovedfokus på geografisk plassering, størrelse/volum, og geologiske, tekniske, transportmessige og økonomiske faktorer. Menneskelige faktorer og avstand til befolkning/lokalmiljø synes å være vektlagt i liten grad. Brevik Vel mener dette er uakseptabelt, og krever at de menneskelige faktorene tas med som en av hovedfaktorene i vurderingene.

Det er i rapporten oppgitt en del avstander til bebyggelse/lokalbefolkning. Avstandene er tatt ut fra SSB (Statistisk Sentralbyrå), og konklusjonen er at det er spredt bebyggelse på alle de fire vurderte lokalitetene. Når det gjelder de to mest aktuelle stedene, Brevik og Rekefjord, oppgis følgende avstander:

Brevik Rekefjord

·       500 meter fra behandlingsanlegget 100 personer -

·       250 m fra kaia for lossing av avfall 70 personer 0 personer

·       500 m fra kaia 470 personer 3 personer

·       1 km radius rundt anlegget 1500 personer 194 personer

Brevik Vel bestrider at tallene for Brevik er helt korrekte, og ber om at avstandene korrigeres ved direkte oppmåling på stedet.  (F.eks. vet vi at det ikke er mer enn ca. 50 meter mellom lossekaia og nærmeste bebodde hus. Rapporten oppgir at det er i overkant av 100 m.)

Vi bestrider også opplysningene om at Brevik skal ha spredt bebyggelse. Vår lille by karakteriseres tvert i mot av en svært tett småhusbebyggelse, lokalisert på et svært begrenset geografisk område. Store deler av boområdene ligger tett opp til Norcem. Bydelene Setre, Åsen, Rønningen og Ørvik har allerede i dag stor miljøbelastning (støy, støv, lukt) fra Norcem og det store kaiområdet (Norcem + North Sea Terminal).

Oversikten viser at ca. 500 personer, dvs. 1/5 av Breviks befolkning bor innen 500 meter fra anlegget, mens bare 3 personer berøres i Rekefjord. Innen en radius på 1 km vil minst 2/3 av Breviks befolkning bo nærmere enn en km fra anlegget. Økes radiusen til 2 km vil sannsynligvis alle i Brevik bo innenfor sonen. 

Etter Breviks Vel mening viser tallene at et høyt antall av innbyggerne i Brevik berøres hvis deponiet legges til Brevik, mens langt færre berøres i Rekefjord, og enda færre ved fjellhallene i Lervika og Raudsand.   

Brevik Vel finner det uakseptabelt at deponiet lokaliseres til Brevik pga nærheten til befolkningen. Vi finner det uakseptabelt at hovedtyngden av befolkningen skal leve med den usikkerheten det vil være å få et deponi fra 50 til 1000 meter fra eget hus. Det vises i denne sammenheng til at det er flere km fra Langøya inn til Holmestrand by, og til at andre land opererer med buffersoner på fra en til flere km rundt lignende anlegg.

Spørsmålet om omdømme

Spørsmålet om omdømme er omtrent ikke berørt med et ord i rapporten fra Miljødirektoratet. Brevik Vel beklager at dette viktige tema ikke er berørt og vektlagt.

Det har over tid vokst fram et betydelig engasjement og en sterk motstand i lokalbefolkningen i Brevik og Grenland i forbindelse med deponisaken. Det er betydelig usikkerhet, uro og bekymring for hvordan et deponi vil påvirke omdømmet både når det gjelder miljøbelastning og de generelle levekårene i området.  Det vises til at Grenland har brukt mange år på å rydde opp i tidligere industriforurensning og forbedring av sitt miljørykte.

Spørsmål om mottak av annet avfall

I forbindelse med første runde i spørsmålet om nytt deponi ønsket NOAH i tillegg til uorganisk farlig avfall også å kunne motta alunskifer og annet lavradioaktivt avfall, pluss avfall fra rivning av bygninger/oppryddingsmasser. Det framkommer av COWI’s rapport at NOAH nå ikke lenger ønsker mottak av dette hvis deponiet legges til Brevik.

Brevik Vel støtter at disse avfallstypene er tatt ut av NOAHs planer.

Spørsmål om konsekvensutredning

Hvis det skal settes i gang en planprosess med konsekvensutredning ang. framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, så krever Brevik Vel at både Brevik og Rekefjord, eventuelt alle fire alternativene utredes parallelt.  Dette er viktig for å kunne sammenligne stedene. Brevik Vel finner det uakseptabelt hvis man i utgangspunktet binder seg opp ved å velge bare et sted. Dette spesielt sett i forhold til at det stadig understrekes at det haster med å få gjennomført en planprosess og få til en avklaring av hvor det framtidige deponiet skal lokaliseres.  

Avsluttende kommentar

Brevik Vel er bekymret for Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Det er mange meninger om saken, men det synes likevel klart at det store flertallet ikke ønsker at deponiet legges til Brevik.

Medlemsmøte i Brevik Vel har behandlet denne uttalelsen 24. mai 2016. ….. stemte for. ….. stemte i mot.

Fra styret i Brevik Vel   /   2016

Johnny Fåberg  (leder)

Rent i Brevik Familiedugnad

Styret 2016

Årsmelding 2015

STYRET 2015

Leder: Johnny Fåberg Valgt for 2 år

Nestleder: Rebekka Bryne Valgt for 2 år

Sekretær: Turid Berg Valgt for 1 år

Kasserer: Ann-Britt Bärwald Valgt for 2 år

Sentrum: Trond Gundersen Vara: Petr Chladec

Sylterøen: Dag Sørlie Vara: Gijsbert Nijenhuis

Setre: Marius Johnsen Hardi Vara: Knut Segrov

Åsen: Christian Rønningen Vara: David Bergene Holm

Ørvik/Rønningen: Roger Jacobsen Vara: Fredrik Hagen

Trosvik/Blekebakken: Ole Løkke Vara: Jon Gunnar Evensen

Christian Rønningen har trukket seg fra styret i løpet av året, og David Bergene Holm har gått inn som fast styremedlem. Lokalkontakter og vara er valgt for 1 år. 

STYRET HAR HATT FØLGENDE KOMITEER/UTVALG

• Norcem og Renor: Johnny Fåberg, Terje Haukedal,  Petr Chladec og David Bergene Holm

• Grenland Havn: Svein Busk, Marius Hardi og vara Turid Berg

MEDLEMMER (husstander)

• 2011  174

• 2012 263

• 2013 239

• 2014 220

• 2015 129 

ÅRSMØTET FOR 2014 ble avholdt 24.02.15 i Rådhuset.

Uenighet om deponisaken hadde mobilisert til stort oppmøte på årsmøtet, og 60 personer møtte, derav 43 med stemmerett.  Årsmeldingen ble godkjent etter flere spørsmål/innlegg angående bl.a. Brevik Vels høringsuttalelse i deponisaken, mangel på medlemsmøter om viktige saker, og bedre klageordning for støy/støv/lukt fra industri/havn. Det kom i forbindelse med valget fram ønske om å få inn flere personer som var i mot deponi i styret. Det ble satt fram motforslag til 7 av valgkomiteens forslag, på nestleder, sekretær og flere styremedlemmer/vara. 5 av motkandidatene ble valgt. 

Styret hadde i 2014 ikke kasserer. Regnskapet, som viste underskudd på 14 259 kr, ble godkjent med forslag om at innsparinger ikke burde ramme 1. søndag i advent og St-Hans på Banken, da arrangementene er viktige for byens innbyggere. Det var ønske om at Brevik Vel skulle engasjere seg mer i julepynting av byen. “Breviksprisen 2014” gikk til Breviksrevyen,  “Ildsjelsprisen” til Anne Malin Halvorsen, og “Hageprisen” til Furulundveien 6  ved Cecilie Tufte.  

STYRETS ARBEID

Det er avholdt 13 styremøter, 11 i 2015 og 2 i 2016. 

Styret har hatt et vanskelig år når det gjelder økonomi og økonomistyring. Strengere krav fra banken overfor frivillige organisasjoner gjorde det i store deler av 2015 vanskelig å få oversikt over bl.a. medlemsinnbetalingen. Lavere medlemstall har gitt mindre inntekt, og medført mer anstrengt økonomi.

SAKER OG AKTIVITETER

Rent i Brevik i april samlet 57 små og store til ryddesjau langs gater og streder. Det ble gjort en flott ryddejobb, og det var et stort pluss at Sjøloftet stilte opp med gratis pizza etter dugnaden.

St-hans på Banken ble som tidligere organisert av Brevik Vel. Arrangementet samler mange barne-
familier, med trivelig musikk, mulighet for grilling og lek, og ikke minst St. Hansbål.

Lekeplasser. Lokalkontaktene har som tidligere hatt ansvar for å slå gress og rydde på lekeplassen på Øya og i Zoarbakken.  Lekeapparatene på Øya er i dårlig forfatning, og Brevik Vel har fått 10 000 kr. av kommunen til reparasjon/vedlikehold. Arbeidet er ikke gjennomført p.g.a. uklarheter om grenseoppgangene mellom hva kommunen og velet skal gjøre. Saken er utsatt til våren 2016. 

Jul i Brevik. Brevik Vel arrangerte også i år 1. søndag i advent, med lyktetog, gang rundt juletreet og godteposer til barna. Norcem ga kr. 10 000 i støtte, noe som gjorde det mulig å fornye nisseutstyret, oppgradere juletrebelysningen, og lyssette paviljongen ved rådhuset i tillegg til noen julegater. Arr-
angementet samler masse mennesker, og er et viktig og hyggelig innslag i førjulstida.  

Kontakten med Grenland havn.

Brevik Vel har deltatt i Havnevesenets kontaktutvalg sammen med andre lokale organisasjoner siden oppstarten for 10 år siden.  Vi har forsøkt å formidle befolkningen opplevelse av støyproblemet, som spesielt har vært økende for beboerne på Setre/Åsen. Støymåling viser at støynivået nattestid nå er overskredet på Setre, noe som bekrefter befolkningens opplevelse av forverring.  Da det ikke er lett å bedømme hvor støy, støv og lukt kommer fra, har Brevik Vel arbeidet for å få en felles klageordning for støy, støv og lukt, som er enkel å finne fram til/bruke. Dette har vi ikke opp-nådd. Havnevesenet har fortsatt sin klageordning for støy i forbindelse med havnevirksomheten, mens Norcem og RENOR har opprettet en felles klageordning for sine bedrifter. Klageskjema ligger lett tilgjengelig på instansenes nettsider. I 2015 kom 55 klager på havnestøy fra Brevik, og bare noen få fra Heistad. Flest klager kom fra Setre, noen fra Brentås. Brevik Vel oppfordrer alle som opplever uakseptabel støy/støv/lukt til å klage, da omfang og type klager er et pressmiddel for å få til forbedringer og avbøtende tiltak.  

Kontakt med Norcem og RENOR.

For at nye i styret skulle bli kjent med Norcem og RENOR, var styret invitert på befarings- og informasjonsrunde i mai.  Det har i tillegg vært møte ang. Norcems planer og forsøk med CO2 rensing, som er viktig fordi 5 % av dagens CO2 utslipp nettopp kommer fra sementindustrien. Styret har også deltatt på informasjonsmøte om endret råvaretilgang til Norcem, i forbindelse med at uttak av kalkstein fra gruvene skal utfases i Brevik, og steinimporten fra Nord-Trøndelag økes. Brevik Vel har lenge etterlyst tiltak for å dempe støy/støvplagen fra lossingen av kalkstein for nærmiljøet, og ser positivt på at mottaket av stein bygges inn i en lagerhall. Høringsuttalelse i saken gis i januar 2016. 

HØRINGER/UTTALELSER

• Brannvernplan. Brevik Vel støttet planen over hvilke hus i byen som har behov for sprinkling. Det forutsettes at planlagte sprinkling ikke berører opprettholdelsen av Brannstasjonen i Brevik.

• Omregulering av Isola Brevik til boligformål. Vi støttet omreguleringe under forutsetning av at bebyggelsen ikke blir høyere enn dagens fabrikkbygg. 

• Nye E-18. Brevik Vel gikk inn for at ny bru over Frier måtte legges vest for nåværende Grenlandsbru. Dette med tanke på bevaring av bomiljøet i Trosvik/Blekebakken, og for ikke å få forurensning fra veitraseen nærmere tettbebyggelsen Brevik/Stathelle. I forbindelse med bekymring for sterk belastning av Breviksveien mens den nye veien bygges, påpekes kritiske punkt, bl.a. fotgjengerovergangen ved Furulund. Ny rundkjøring foreslås mellom Norcem og Furulund, for å skape bedre tra-
fikkflyt/trafikksikkerhet ved avkjøring til Tangenområdet.   

• Boplikt i Porsgrunn kommune.                                                                                                    

Brevik Vel støttet at boplikten blir opprettholdt på dagens nivå for Sandøya og Brevik.

• Bekymring for manglende oppfølging av kommunens reguleringsplaner når det gjelder vernede boområder. Bakgrunnen var bekymring over restaurering/oppussing av verneverdig bebyggelse som ikke følger kommunens regelverk. Kommunens svar var at det er huseiers ansvar å følge regelverket, og at kommunen ikke har ressurser til oppfølging av slike saker. 

• Bekymring for trafikksituasjonen rundt ferjeleiet/ferjestedsgården om sommeren. Kommunen har så langt ikke svart på henvendelsen.

• Søknad fra NOAH om prøveprosjekt med fangst av CO2 i flyveaske inne på Norcems fabrikk- område. Brevik Vel gikk i mot at det ble gitt tillatelse til prosjektet, i en situasjon hvor det var opp-
hetet miljødiskusjon i Brevik/Grenland, og befolkningens skepsis til behandling og lagring av farlig avfall var høy. Prøveprosjektet ble likevel gjennomført, og er nå avsluttet. 

• Søknad fra RENOR om endret og økt mottak av farlig avfall. Brevik Vel er i utgangspunktet positiv til at farlig avfall samles inn og destrueres. Vi motsatte oss likevel at RENOR skulle få tillatelse til ubegrenset mottak av avfall, fordi økt mottak til RENOR gir økt forbrenning av farlig avfall i sement-
ovnene på Norcem. RENOR’s virksomhet kan dermed ikke ses isolert, og vi mente søknaden burde
sendes tilbake for spesifisering av kvantum, og klarlegging av sammenheng avfall/forbrenning. Problem med økt trafikk til Tangen ble også problematisert. 

• Sjøtrafikksentralen i Brevik. Brevik Vel går sterkt i mot forslaget om flytting av sentralen ut fra alt farlig gods som fraktes inn og ut til industrien.

DEPONISAKEN

Saken har vært vanskelig for styret. Det har vært ulike syn, og mye diskusjon om hva som skal være velforeningens ståsted og rolle. Utgangspunktet var at det forrige styret ikke hadde tatt standpunkt til et deponi, men at de hadde gått inn for konsekvensutredning. Ut fra utviklingen i saken, hvor motstanden økte og kommunestyret sa nei til utredning, samlet styret seg i august til en enstemmig uttalelse hvor Brevik Vel gikk i mot at et deponi for farlig avfall legges til gruvene i Brevik. Det ble understreket at Brevik allerede har tatt et stort miljøansvar for visse typer farlig avfall som mottas og bearbeides på RENOR og brennes ved Norcem, og at vår lille by nå har fått nok, og ikke kan tåle mer. Det ble også henvist til bekymring for Breviks omdømme, slik debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. 

OPPSUMMERING

Styret ser på 2015 som et vanskelig år, og på mange måter et unntaksår. Mye er ryddet på plass i løpet av året, og de som har vært aktive i styret har jobbet seg godt sammen. Vi håper 2016 vil bli et mer normalår som gir bedre oversikt over foreningens situasjon, inkludert medlemstall og økonomi. Skal Brevik Vel ha styrke i viktige saker bør flere av Breviks 800-900 husstander være medlem. Et hovedfokus i 2016 må være og styrke organisasjonen og  bedre synliggjøring av Brevik Vels arbeid.

Det er også forventet at deponisaken kan komme tilbake med full tyngde i 2016, hvis Miljødirektor-
atet, til tross for motstanden, bestemmer at deponiet skal legges til Brevik. Det vil i tilfelle være viktig å ha en aktiv velforening som evner å ha flere tanker i hodet samtidig, og som fortsetter å arbeide for befolkningens beste og byens omdømme i en vanskelig situasjon.   

Johnny Fåberg (leder) Turid Berg  (sekretær)

Varsel om årsmøte

Velkommen til tenning av julegrana på Fisketorvet og Øvre torv

Det skjer i Brevik 1. søndag i advent 29. november
Kl. 15.00: Småting har plateslipp i Brevik Rådhus "Når det er jul"
Kl. 16.30: Lyktetoget går fra Kulturhuset. Oppmøte kl. 16.15.
Brevik Musikkorps spiller. Sing With a Stranger opptrer. Det blir sang og gang rundt treet på Øvre torv. Nissene kommer.

Uttalelse fra Brevik Vel om deponisaken i Brevik

Det er fra mange hold reist spørsmål om hva som er Brevik Vels syn på deponisaken i Brevik. Det at det tidligere styret ikke tok klart avstand fra en konsekvensutredning, er blitt tolket dithen at Brevik Vel er «for» et deponi for farlig avfall. Dette er feil. Brevik Vel har aldri ment, og aldri uttalt at vi er for at deponiet legges til gruvene i Brevik. Velforeningens tidligere styre mente derimot høsten 2014 at det var behov for en konsekvensutredning før det ble tatt endelig stilling i saken.

Mye vann har rent i havet siden dette. Motstanden har økt, og motstanderne har samlet seg i «Vern om Grenland – nei til deponi».  Lokalpolitikerne i Porsgrunn har gjort felles front, og sagt nei til NOAHs planlagte konsekvensutredning. Resultatet var at staten ble tvunget til å komme på banen i en stor, vanskelig og upopulær sak. Motstanderne har dermed oppnådd to viktige ting:

1.     De har fått staten til å ta et klarere ansvar for utredningsprosessen og avgjørelsen i saken.

2.     Det er satt krav om at flere steder enn Brevik skal utredes som deponisteder.

Brevik Vel har fra 2015 nytt styre som har sett på saken med nye øyne. Det nye styret er klare på at vi ikke ønsker et deponi lagt til gruvene i Brevik. Dette begrunnes med at Brevik, som en liten by med rundt 2000 innbyggere, ligger tett opp til Norcem og de aktuelle gruvene. Vi mener befolkningens motstand mot og angst for det nye deponiet må tas på alvor.

Det minnes i denne sammenheng om at Brevik allerede i dag tar et stort miljøansvar, og har en viktig rolle når det gjelder å motta, bearbeide og løse problemet med farlig avfall i Norge. Brevik har de siste 20 årene mottatt store mengder farlig avfall som bearbeides av RENOR og brennes i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall og annet avfall. Det er forståelig at mange reagerer når det forventes at vi, i tillegg til alt dette, skal motta store mengder av en ny type farlig avfall, som skal deponeres under føttene våre. Vårt utgangspunkt er derfor at begeret nå er fullt. Vår lille by og våre omgivelser har fått nok, og kan ikke tåle mer.

Brevik Vel er bekymret for Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Vi vet at selv om flertallet sannsynligvis er motstandere, er også mange avventende. Vi ser derfor med uro og spenning fram til hva den videre prosessen vil bringe av informasjon og anbefalinger.

Velforeningen vil følge saken videre, for så langt det er mulig å ivareta Brevik innbyggere.

Fra styret i Brevik Vel   25.08.15  (enstemmig)

Johnny Fåberg

Leder

St. Hansfeiring på Sylterøen

Vi gleder oss til St. Hansfeiring i kveld!

Grillene er varme klokken 18.00
Musikk og båltenning fra ca. klokken 19.00

Referat fra styremøte 02.06.15

1.     Til dagsorden/Referatsaker
Referat fra styremøtet 05.05.15 – ok.
17. mai. Ole Løkke gikk med Brevik Vels fane først i Borgertogdelen av 17-maitoget. Mange borgere sluttet seg til etter fanen, og initiativet ble satt pris på. Bør bli fast ordning i 17. maitoget framover.
Søknad om økonomisk støtte til lekeplassen på Øya. Vi har søkt om kr. 20 000,-
Økonomi. Purring på ikke betalt medlemskontingent blir sendt ut i august.

2.     Rent i Brevik
Rent i Brevik samlet i år 57 personer, deriblant mange barn. Det var god stemning og bra innsats. Det var vellykket at Sjøloftet spanderte pizza etter dugnaden.

Thorfinn Kittilsen var invitert til å informere om den jobben han har gjort i mange år med å plukke søppel i Brevik, og hvilke tanker han har om Rent i Brevik framover. Følgende kom fram:
Kommunens tar stadig mindre ansvar for renhold, rydding, kantklipping osv. Det er dermed økt behov for frivillig innsats fra lokalbefolkningen.
Kommunen tømmer de offentlige søppelkassene en gang i uka. De må oppfordres til ekstra tømming og flere søppelkasser i forbindelse med store arrangement som bacalao, Thailandsk dag og garasjesalget. Kontaktpersoner i kommunen: Thomas Nøklegård og Åge Haugen.
Brevik Vel har avfallstralle med utstyr, sponset av industrien. Oppbevares på Brannvakta.
Rent i Brevik bør være mer enn en ryddedag i året. Bør organiseres som et helårsprosjekt, helst med faste personer eller en gruppe personer.
Målet bør være at Brevik skal bli Telemarks reneste by.
Middel for å nå målet: Dugnadsinnsats – penger – organisering.
Følgende tanker og ideer kom fram i diskusjonen:
Brevik Vel ønsker til høsten å jobbe videre med å organiser en «Rent i Brevik» gruppe. Nestleder Rebekka er kontaktperson. Det bør rekrutteres folk utenfra styret til gruppa.
Hvis kommunen ikke kan gjennomføre hyppigere søppeltømming om sommeren, kan Grep da betales for å tømme oftere?
Kan organisasjoner, f.eks. ungdomsfotballen eller Speider’n engasjeres for søppelplukking i sentrum f. eks. en gang i uka, mot økonomisk kompensasjon til laget.
Handelsstand og lokalt næringsliv må oppfordres til å holde ikke bare eget fortau, men området rundt egen virksomhet søppelfri. Understrekes på felles møter.
Lokalområder og befolkningen i enkeltgater må kunne oppfordres til felles dugnad for å rydde alt som gror ut i og langs gatene deres.
Vi ønsker å søke midler til Rent i Brevik fra lokalt næringsliv, handelsstanden, banker osv.

3.     Bydelsrepresentantene:
Setre: Lekeplassen i Zoarbakken er en utfordring. Klipping må organiseres for sommeren
Åsen: Forbedret sykkelsti fra Norcem til Furulund. Utbedringen gjøres nå som en del av Bypakka. Det er bra at krabbefeltet opp bakken fjernes.
Sentrum: Gatene rundt ferjegården er en trafikkfelle pga. mye parkering. Det foreslås å ta bort enveiskjøringen på den innerste siden av huset, men det er usikkert hvor trafikkfarlig dette kan bli. Sekretæren lager et brev hvor kommunen oppfordres om å se på trafikk/skilting i området på nytt. Sekretæren og Trond samarbeider om brevet.
Trosvik/Blekebakken: Valg av bruløsning avventes. Alternativ Vest har heldigvis fått stor støtte.
Ørvik/Rønningen: Ingen til stede

Øya: Lekeplassen vedlikeholdes i sommer, reparasjonene tas tidlig høst hvis vi får støte. Ødelagt plastkasse/ leker på badestranda kastes. Det forventes av besøkende selv har med leker/utstyr.

4.     St. Hans-arrangementet på Banken
Leder/nestleder tar hovedansvaret. Leder avklarer bål/brannfare med brannvesenet.
Musikk er ordnet. Gjermund spiller. Folk må selv ha med bord og stoler, mat osv.
Bålet er stort nok, og bør ikke bli større pga. brannfare.   
Arrangementet er familie rettet. Grillene er varme kl. 18. Bålet tennes kl. 18.30.

5.     Gjennomgang av møtet med Norcem 7. Mai
Grei informasjon. Kunne vært mer fokus på problemområdene og det lokalbefolkningen i nærområdet klager på. De burde ha spurt om hva vi synes om Norcem som nabo, hva er vår opplevelse, hva irriterer og plager oss osv.
Vi leser nå daglig i avisene om at det skjer mye nytt på Norcem, bioalger m.m. Vi er så langt ikke blitt involvert eller informert direkte om dette.
Oppfølging av klageordningen. Det var på befaringen interesse fra alle parter om å forbedre, utvide og samordne klageordningen slik at denne både kan gjelder støy, støv og lukt. Vi ønsker også at velforeningen skal involveres i ordningen, ved at det er en klagelink på vår nettside, og at vi får oversikt over hva det klages på fra hvilke områder. JLeder tar kontakt med Norcem for å få en praktisk løsning snarest mulig.
Norcem eller Havnevesenet bør ha en støtteordning for å dekke skader ved nedfall på biler/båter osv. rundt kaia/Norcem, uansett hvem som er synderen for nedfallet. Det er svært uheldig at ansvaret i slike saker puffes fra instans til instans og at lokalbefolkningen sitter igjen med svarteper uten å få gehør eller erstatning.

6.     Møte om CO2 anlegget på Norcem 3. Juni
Det har vært ønskelig for Brevik Vel å få en orientering om CO2 prosjektene på Norcem, og Norcems tenkning og planer for CO2 håndtering framover. Da det møtet vi var invitert til 3. juni ikke var et slikt møte, ble det avlyst. Det ble igjen formidlet til Norcem at vi er interessert i et bredt møte om CO2 rensing og CO2 prosjekt.   

7.     Breviksprisen, ildsjelsprisen og hageprisen for 2015  (deles ut på årsmøtet i feb. 2016)
Leder minner om at vi bør ha disse prisene i bakhodet framover, så det ikke kommer som en overraskelse rett før neste årsmøte. Breviksprisen er tiltenkt en person, instans eller organisasjon som over tid har bidradd til å markedsføre Brevik på en positiv måte. Ildsjelsprisen er tiltenkt en person som siste året har vært en ildsjel for et eller annet i Brevik. Hageprisen er en pris til en hage som utmerker seg for innhold og utseende, og som er synlig for andre. Breviks befolkning kan komme med innspill.

NESTE MØTE: Tirsdag 18. august kl. 19-21.    

07.06.15  Turid Berg (sekretær)

Referat fra styremøte 05.05.2015

Referat fra styremøte 05.05.15

Tilstede:  Johnny Faaberg, Rebekka, Ann Britt, Turid, Trond, Christian, David, Dag,  Knut, Roger

Forfall: Petr, Gisjbert, Marius, Jon Gunnar, Ole, Fredrik

1.   Til dagsorden/Referatsaker

·     Referat fra styremøtet 07.04.15 - ok

·     Det var ønske om å legge referatet fra styremøtene ut på Brevik Vels nettside for å tilstrebe mest mulig åpenhet. Vi gjør et forsøk med dette. Sekretæren vurderer om vanlig referat kan brukes, eller om dette skal ut i en noe forkortet utgave. Vi prøver oss fram.

2.   Økonomi v/Ann Britt

Den økonomiske situasjonen er noe lysere enn først antatt. Vi har 25 000 kr. på konto.

3.   Medlemskontingent 2015 – utdeling til medlemmene

Krav om medlemskontingentene ble fordelt på lokalrepresentantene.  Kravene legges i postkassene for å spare penger til utsendelse. Det er i tillegg laget et ark med informasjon om Brevik Vel som kan legges i flest mulig postkasser, i håp om å få flere til å melde seg inn.

4.   Møte med Sparebanken etter fjerning av minibanken v/Johnny

Johnny refererte fra møte med Sparebank 1 Telemark om situasjonen etter at minibanken er fjernet både i Brevik og andre steder. Det ble bedt om at banken må ha hjelpeløsninger spesielt ved større arrangement. Banken sier de vil se på dette, men at de som skal ha arrangement selv må være aktive og ta kontakt med banken for å finne løsninger. Det ble fra Breviks side understreket at bank i butikk ikke var tilfredsstillende/tilstrekkelig ved store arrangement som baccalao, garasjesalget og thailandsk dag.

5.   Rent i Brevik 9. mai kl. 12 – 14 v/Rebekka

Det er informert om ryddesjauen både ved plakater, flyers til barnehage/skolebarn og via PD.  Sjøloftet stiller med refleksvester, og sponser pizza til alle som deltar.

 

6.   17.mai toget. Oppfordring til deltagelse bak Brevik Vels fane v/Turid

Brevik Vels fane har vært tapt i noen år, men er nå funnet i Sjøbua til Historielaget!

Styret oppfordrer styret og flest mulig av Breviks alminnelige borgere til å delta i 17- maitoget ved å gå etter fanen på slutten av barnetoget, som nå også er Borgertog.

7.   Vedlikehold av lekeplassene v/Turid

Vi har ansvar for to lekeplasser, på Øya og i Zoarbakken.  Dag har sett på lekeplassen på Øya sammen med nabo Stamland, som har hjulpet til med klipping av gress. Utstyret er slitt, og det er behov for fornyelser/vedlikehold.  I Zoarbakken er det behov for opprydning og utskifting av sand. Kommunen opplyser at det kan søkes støtte til utstyr/vedlikehold. Lokalkontaktene for Øya/Setre gir snarest mulig sekretæren innspill om hva det er behov for, og det sender samlet søknad om midler. 

8.   Den nye lekeplassen/parken bak Coop.

Vi ønsker å gi kommunen skryt for at området er blitt en åpen og innbydende plass for både barn og voksne.  Tiltaket har klart forskjønnet og forbedret boområdet i Pilebakken/sentrum.

Ang. åpning så er vi usikre på hvem som skal ta initiativ/ansvar for dette. Vi er også usikre på om det bør settes navn på plassen, i tilfelle hvem som skal ta initiativ til dette. Det er undersøkt med Historielaget om stedet har hatt et opprinnelig navn, uten at noe så langt er avklart.  På folkemunne har navnet «Pileparken» spredt seg (ligger i bunnen av Pilebakken). Birgers plass (ligger nedenfor Birgers hus) er et annet forslag. Vi avventer, men oppfordrer familier og andre til å bruke plassen.

9.   St-Hans arrangementet på Banken.   v/Rebekka

Vi kjører vanlig familierettet opplegg. Bålet tennes kl. 19. Gjermund Hagen spørres om å bistå med musikk, om mulig noe kortere, og dermed billigere.

10.  Møtet med Norcem torsdag 7. mai kl. 16.30 (styret og gjester vi har invitert med)

Norcem/Renor skal på møtet/befaringen informere om sin virksomhet da det er mange nye i styret.  Brevik Vel har i ca. 20 år hatt faste årlige møter med Norcem/Renor, og har hatt egne oppnevnte kontaktpersoner.

Styret er opptatt av at det bør være en felles klageordning for støy, støv og lukt, enten det gjelder Norcem, Renor eller virksomheten på kaiene. Dette for at det skal være enklest mulig for befolkningen å si fra når de opplever avvik. Vi ønsker at velets nettside kan ha en link til klageordningen, slik at beboere både kan klage via vår nettside, og at vi kan få en oversikt over hva det klages på.

Det understrekes at det å klage er viktig for å få fokus på belastninger befolkningen opplever. Dette er et av de få virkemidlene vi har til å synliggjøre og påvirke, og må brukes aktivt. Klager må være konkrete, med dato, klokkeslett og beskrivelse av hva det klages på.

11.  Sikkerheten i Brevik. Hva kan gjøres v/Johnny

Spørsmålet er reist etter episoden på Joker hvor en kunde var voldelig i butikken. Brevik Vel beklager at slikt skjer i vår ellers fredelig by, men mener sikkerhet i denne sammenheng må ligge hos politiet.

12.  Eventuelt

·     Plasseringen av tømmeanordningen for båttoalett på brygga på Røverven. Det er bekymring for at anlegget er feil plassert hvis det medfører søl og lukt i indre havn. Knut Segrov, som kjenner saken fra Brevik Båtforening orienterte om at ordningen er knyttet til Starthavn-prosjektet, og at plasseringen er valgt ut fra flere hensyn, bl.a. økonomi, driftssikkerhet (rett ved kloakkpumpestasjonen) og skjerming for vær og vind. Vi overlater saken til Brevik Båtforening, som kjenner behovet for anlegget og saken best.

13.  Saker satt opp eller overført til neste styremøte - 2. juni.

·     Oppfølging av spørsmålet om samordnet og forbedret klageordning overfor Norcem/Renor/North Sea Terminal.

NESTE MØTE: Tirsdag 2. juni kl. 19-21.

10.05.15  Turid Berg