23.12.2014
02.12.2014
Bli medlem av Brevik Vel du også!
Brevik Vel jobber hele tiden får å ivareta det store fellesskapets interesser, styrke sin kapasitet til å bidra i lokalsamfunnet, samt møte de utfordringer som måtte komme i fremtiden på best mulig måte. Bli med i fellesskapet du også! Brevik Vel ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen.
Å bli nytt medlem gjøres enkelt ved å betale kr 150,- inn på konto 2670.082.5611, samt skrive navn og adresse på betalingen.
( Det betales pr husstand, ikke pr person. Vi registrerer ved betaling husstanden automatisk i medlemsregisteret)
( Det betales pr husstand, ikke pr person. Vi registrerer ved betaling husstanden automatisk i medlemsregisteret)
19.11.2014
16.11.2014
Angående ekstra støy Tangenkaia Norcem
Helgen 8. og 9. november ble det registrert ekstra mye støy fra Tangenkaia på Norcem. Bråk og støy fra Norcem generelt, og støy fra båter, lossing mm er en problemstilling som Brevik Vel og flere andre foreninger og lag i nærheten, samt industrien selv jobber kontinuerlig med. Flere medlemmer av Brevik Vel har kontaktet Velforeningen, samt Norcem direkte om dette, og det er veldig bra at disse tilbakemeldingene kommer. Det gir en ekstra mulighet til å granske «ferske» årsaker.
Angående akkurat denne helgen er svaret fra Norcem som følger:
Til innmelder
Ekstra støy akkurat denne helgen skyldes forsinkelser og problemer med lossing av en steinbåt som skulle kommet før helga. Båten var forsinket pga uvær på Vestlandet og kom først natt til fredag. Den skulle etter planen losses på Norcem-kaia, slik den har gjort før, med en beregnet lossetid på ca. 15 timer. Båten fikk imidlertid tekniske/elektriske problemer, så lossingen kom ikke i gang før fredag formiddag og da med svært redusert kapasitet før det etter noen timer igjen stoppet helt opp. Det ble lengre stopp i lossingen for å utbedre feilen og båten måtte flyttes til midtre kai (Sekkekaia) for å gi plass til andre båter. Til slutt måtte båten flytte ut til Tangenkaia, der lossingen foregikk fra lørdag formiddag til søndag kveld, fortsatt med redusert hastighet og flere stopp for reparasjoner. Så en rekke uheldige forhold har dessverre gitt uønskede konsekvenser både for oss og våre omgivelser. Dette er veldig beklagelig og er ikke slik vi ønsker det.
For å informere litt nærmere helgens aktivitet:
Steinbåten i helga (MV Splittnes) er en ny type selvlossende båt som vi tester ut for å erstatte de mindre steinbåtene vi har hatt til nå med gravemaskiner om bord, og som står for all lossingen.
Steinbåten i helga (MV Splittnes) er en ny type selvlossende båt som vi tester ut for å erstatte de mindre steinbåtene vi har hatt til nå med gravemaskiner om bord, og som står for all lossingen.
Disse små båtene som man i dag bruker har en del utfordringer med støy fra luker og dieselmotor i gravemaskin, samt liten laste- og losse-kapasitet.
Denne nye båten Splittnes som det nå snakkes om har et beltegående selvlosser-system, som har mindre støy fra selve losse-utstyret, men der steinfallet fra lossebom til bakken gir støy. Vi jobber derfor med planer for å få lavest mulig fall og for at lossingen kan utføres i mest mulig lukket system. Dette har vi en dialog med Brevik Vel på, og fredag morgen var det to fra Velforeningen som skulle på befaring for å se losse-prosessen. Dette gikk da dessverre ikke helt som planlagt. Vi skal informere nærmere om båttrafikken og planene i møte med Grenland havns kontaktutvalg 1. desember.
Mvh,
Jorunn Gundersen
KHMS-sjef
Norcem AS Brevik
13.11.2014
Arbeid støttemur Kastanjehagen
Til info vil Porsgrunn Kommune i løpet av 14 dager starte med rehabilitering av støttemuren i Kastanjehagen i Brevik. Arbeidet vil utføres av Kragerø Naturstein. Dette vil medføre at Setrevegen vil blir lysregulert da Porsgrunn Kommune må stenge det ene kjørefeltet i anleggsperioden når den skal rives og settes opp igjen. Målet er å gjenåpne før jul. Porsgrunn Kommune må også stenge krysset i Cochs gate/Kastanjevegen. Her vil det gå ut egen informasjon til alle beboere i nærheten. Det vil også komme informasjon i mediene i løpet av neste uke. Har dere ytterligere spørsmål kan dere kontakte Thomas Nøklegård som er leder Bydrift Porsgrunn Kommune. Han kan nåes på mail: thomas.noklegard@porsgrunn.kommune.no
Porsgrunn Kommune beklager denne ulempen dette vil medføre, men arbeide må gjennomføres da muren utgjør en sikkerhetsfare om dette arbeidet ikke gjøres innen rimelig tid.
01.11.2014
Innspill til Renors søknad om tillatelse til utslipp av per- og polyfluorerte stoffer (2013/3451)
Brevik 31.10.2014
Brevik Vel mener det er vanskelig for et lokalsamfunn å ta stilling til slike søknader fra Renor, ut i fra den allmennkunnskapen et vanlig samfunn sitter på.
Det vi kan si er at
lokalmiljøet er bekymret for alle stoffer som slippes ut i Eidangerfjorden. Lokalsamfunnet
er opptatt av at fjordene skal hele tiden bli renere og ha en positiv utvikling,
og har dette, riktig nok, som utgangspunkt for sine bekymringer.
Brevik og lokalsamfunnet generelt har siste tiden hatt en del
utfordringer i forhold til omdømmefrykt i saken om eventuelt fremtidig
avfallsdeponi i gruvene Norcem. Derfor er tidspunktet for en slik søknad ikke
av beste art.
BV mener også at Renor ikke har vært gode nok til å informere
lokalsamfunnet i forkant av en slik søknad.
Renor og Miljødirektoratet burde i den sammenheng sette inn store
ressurser på å få ut riktig og korrekt informasjon om hva dette egentlig
handler om, igjen i forkant av en søknad.
Brevik Vel mener at bedre informasjon må gis før innbyggere kan ta
stilling til dette! Et informasjonsmøte for lokalsamfunnet burde settes opp.
Informasjon til innbyggerne, og tid til å jobbe med dette i etterkant for
innspill, bør gis FØR en søknad behandles av Miljødirektoratet.
Av generelle bekymringer kan selvsagt nevnes frykten for merutslipp til
vann av stoffer vi som samfunn kjenner lite til. BV etterspør derfor
Informasjon rundt dette. Hvordan påvirkes miljø og mennesker av dette over tid?
Hva er alternative
håndtering metoder til utslipp? Kan man feks. også få til rensing av
overflatevann før utslipp?
Lokalsamfunnet er
videre bekymret over søknad om oppheving av mengdebegrensning for mottak av
avfall per år. BV etterspør bla hvordan ev økt mengde vil belaste området med
mer trafikk, støy og lukt.
Hvor mye økt
avfallsmengde vil det være snakk om. Hva stor er kapasiteten til Renor på
mottak av avfall?
Blir økning
permanent eller tidsbegrenset?
Kommer ekstra mengde
på vei, jernbane eller med båt?
Dette og mye annet mener BV at lokalsamfunnet trenger informasjon
om! Dette før det kreves at innbyggere skal ta stilling i saken, og behandling
av en søknad kan settes i gang.
Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen
Stig Kolbjørnsen
Leder Brevik Vel
16.10.2014
Brevik Vel og saksgang videre vedrørende avfallsdepo Norcem
Vedrørende sak eventuelt avfallsdepo Norcem gruver, så er det som kjent en sak som engasjerer lokalsamfunnet. Og det er veldig bra! I en slik sak er det viktig med sunn skepsis, og at man stiller spørsmål underveis.
Brevik
Vel (BV) har hele tiden hatt en strategi hvor det har vært viktig å være tett
på, og vi vedtok allerede for et år siden hvordan vi ønsket å jobbe med saken.
Hensikten har vært å sikre en best mulig prosess, der endelig vedtak/beslutning
er forankret i kunnskap og fakta. Deretter har også BV vært opptatt av at et
vedtak/beslutning skal være så profesjonelt og godt dokumentert, at den gir
innbyggerne ryggdekning for sin beslutning når den skal kjøres videre i en
prosess både på politisk, kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå. Det mener BV er
eneste mulighet for at et vedtak skal få den respekt og gjennomslagskraft det
trenger for å bety noe i den videre beslutningsprosessen. At man hele veien
opprettholder et godt samarbeidsmiljø med alle instanser, er også essensielt
for at lokalsamfunnet skal nå frem med sine valg.
Det overstående er
grunnen til at BV er så opptatt av å skaffe tilveie kunnskap og fakta,
opprettholde gode samarbeidsmiljøer, og videreføre alt dette til lokalsamfunnet
FØR bastante beslutninger tas.
BV er videre
veldig opptatt av at man også i selve prosessen ivaretar lokalsamfunnets
rennomme og rykte, slik at det blir minst mulig skadelidende, uansett hva
resultatet av selve prosessen blir. I en kronikk i TA 29. september, tar
breviksinnbyggeren Turid Berg for seg mange av de tankene og frykten BV har
rundt faren for omdømmeskade (se forrige innlegg). Dette kan være vel så skadelig
som selve resultat av beslutningsprosessen. Her har hver enkelt av oss et
daglig ansvar.
I dag er det allerede
et flott engasjement på plass i lokalsamfunnet, og vi jobber videre med at
fornuft og saklighet også i høy
grad går hånd i hånd med dette engasjementet.
I denne
sammenheng kan det være fint med en oppsummering av det som er gjort, og hva
som er tenkt videre fra Brevik Vel sin side.
Vi har siden
februar/mars 2013 fulgt med på prosessen Noah og Norcem har hatt rundt et
eventuelt avfallsdepo i gruvene Norcem. BV så tidlig at dette var en stor sak
for et lokalsamfunn. BV så også at kunnskapen rundt de egentlige konsekvensene
for lokalsamfunnet, ikke var godt nok belyst og dokumentert på et tidlig
stadium. Derfor sa det seg selv at Industrien selv, lokalsamfunnet, kommune,
fylke og de fleste andre instanser ville trenge mer informasjon, kunnskap og
fakta før noen, inkludert BV, kunne pårope seg nok beslutningskompetanse til å
mene noe om et eventuelt depo i gruvene Norcem. I alle fall om beslutningene
skulle gjøres basert på kunnskap og reelle fakta, og ha en hvis troverdighet.
Av grunner
nevnt over har derfor BV fulgt opp forsøket som gjøres i gruvene Norcem. Vi har
hatt en tett dialog med både Norcem, Noah, Renor, samt fag og miljøbevegelse.
Vi sitter i ressursgruppen, og vi har fått med oss alle kjente møter, samlinger
og offentlige dialoger som har vært i saken. I tillegg har BV fått mange gode
innspill fra innbyggere i Brevik og omegn.
På vegen har det
oppstått mange spørsmål som BV ønsker svar på. Alle disse har vi samlet i en
høringsuttalelse til planprogrammet, som i dag er offentliggjort.
BV er opptatt av at man
hele veien skal vite hvor i prosessen man er. Dette er viktig for å
opprettholde integritet og troverdighet, noe som igjen er viktig for å få
gjennomslagskraft i det videre arbeidet som ligger foran oss. I dag har
prosessen kommet fram til en høringsuttalelse til et planprogram i forkant av
en konsekvensutredning.
En slik høringsuttalelse
til et planprogram skal ikke
være en uttalelse for eller imot et avfallsdepo. Høringsuttalelsen er heller ikke plassen for påstander og konklusjoner. Høringsuttalelsen skal være
innspill til planprogrammet om hva som burde granskes, belyses og tydeliggjøres
i en konsekvensutredning. Til syvende og sist er det konsekvensutredningen,
sammen med allerede eksisterende kunnskap, som vil gi oss best mulig svar på de
egentlig konsekvensene et avfallsdepo vil ha på lokalsamfunn og miljø.
BV gjentar at vi hele
tiden er opptatt av å skaffe lokalsamfunnet mest mulig kunnskap og informasjon før vi mener noe, uttaler oss,
eller innkaller til informasjons- og beslutningsmøter.
Uttalelser, folkemøter og
informasjonsmøter, uten god kunnskap, reelle fakta og informasjon å gi, er
ingen gode møter, ei heller gode uttalelser. Det tror jeg vi alle er enige om.
Kort oppsummert, så er
det så langt prosessen har kommet i dag.
Neste steg
nå vil være å vente på at konsekvensutredningen er gjennomført.
Konsekvensutredningen vil, sammen med allerede eksisterende kunnskap, gi oss
mange svar på hvordan et avfallsdepo i gruvene Norcem egentlig vil påvirke oss
som lokalsamfunn, og miljøet vi bor i.
BV har fått
med seg at det settes spørsmålstegn ved troverdigheten av en
konsekvensutredning, gjort på bestilling av private aktører. Slik det er i dag,
finnes det ikke noe alternativ til dette. Staten gjør ikke
konsekvensutredninger, eller betaler for konsekvensutredninger for private
aktører. De pålegger derimot private aktører å gjøre egne
konsekvensutredninger, og det er godt de setter krav. Når det er sagt er det
selvsagt ikke vanskelig å forstå skepsisen. Men tross alt, og med all respekt,
en konsekvensutredning med skeptiske innblikk fra stat, fylke, kommune,
fagmiljøer og miljøbevegelse, vil være en utredning med informasjon og innblikk
nok at vi som innbyggere fint kan bruke den. Særlig da den også vil også
inneholde et uttall retningslinjer og reguleringsbestemmelser rundt
avfallsbehandling fra fylke og stat. En slik utredning vil også gi
tilleggskunnskap og mange svar som vi vil trenge i vår egen prosess med å skape
ryggdekning for vår beslutning. Det kan selvsagt legges til at det hadde vært
ønskelig om dette kunne vært gjort av en uavhengige parter…
Med alt dette som
bakgrunn, og når konsekvensutredningen foreligger, ønsker BV ha følgende
prosess videre:
• At det
etter at konsekvensutredningen er avsluttet arrangeres tur til Langøya
avfallsdepo utenfor Holmestrand. At det vil bli satt opp busser fra Brevik
sentrum til Langøya, hvor det det blir omvisning på selve avfallsdepoet. Der
vil bli gitt informasjon om selve prosessen de har med jobben rundt farlig
avfall, og innblikk i hva avfallsbehandling av denne type avfall egentlig
handler om, samt hva som er tenkt lagret ved et eventuelt avfallsdepo Norcem
gruver.
• At det vil
arrangeres en omvisning Norcem, Renor og i gruvene depoet er tenkt lagt. En
slik omvisning bør ha fokus på å gi lokalbefolkningen/deltagere reelle fakta om hvordan de ulike utfordringer, bla påvist i
konsekvensutredningen er tenkt løst.
• At det vil
arrangeres ett eller to folkemøter (avhengig av behov) i Brevik, der det blir
gjennomgang av all informasjon og fakta som finnes, og som har kommet fram i
konsekvensutredningen. På folkemøtene bør det være representanter fra Norcem,
Noah, kommune, politikere, ulike fagmiljøer og miljøbevegelse. Folkemøtene bør ha
fokus på kunnskap og korrekte fakta rundt et eventuelt avfallsdepo. Hva vil de
egentlige konsekvensene i realiteten være for lokalsamfunn og miljø?
Folkemøtene vil også ha egen debattid slik at alle får mulighet til komme med
spørsmål.
• Det vil
arrangeres et eget ekstraordinært folkemøte hvor det blir en ren avstemning,
for eller imot avfallsdepo. Frem til dette møtet vil alle ha hatt muligheten
til å skaffe seg høy beslutningskompetanse, og vi vil få en ærlig og klar
bekreftelse på hva det store felleskapet, og majoriteten av Breviks innbyggere
mener om saken. Resultatet av denne avstemningen vil også være vedtaket i
styret som Brevik Vel bringer videre i prosessen.
• Brevik Vel
vil jobbe aktivt med styrevedtaket, vedtatt av felleskapet i Brevik, både politisk
og opp mot kommune, fylke og nasjonalt.
• Saken vil
bli behandlet politisk høsten 2015. Politikerne vil til slutt beslutte i
bystyret om de ønsker at saken skal gå videre, eller til en omregulering
av området til avfallsdeponi.
Brevik 15. oktober 2014
Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen
Leder Brevik Vel
Brevik 15. oktober 2014
Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen
Leder Brevik Vel
"Omdømme" av Turid Berg, Brevik - Kronikk i TA 29.09.14
OMDØMME
Mange er i disse dager opptatt av Breviks omdømme. Vi er
ikke lenger bare den hyggelige lille kystbyen som samler tusenvis til baccalaofestival
og rusleturer i gammel hvitmalt trehusbebyggelse. Brevik er samtidig byen som mottar store mengder
spesialavfall, og hvor det nå skal utredes om vi i framtiden skal motta enda flere typer farlig avfall.
Det er forståelig at folk blir usikre, urolige og engstelige
når de får høre om slike planer. Det er oppslag i lokalavisene hver dag, og mye
bekymring. Det svirrer med informasjon, rykter og påstander. Særlig et ord går
igjen, nemlig «gift». «Giftavfall». «Giftanlegg». «Giftdeponi». Folk lurer på
om det vil bli trygt å bo her. Om
oppvekstmiljøet for framtidige generasjoner ødelegges. Om mennesker tør flytte
hit. Om verdien på boliger og
hytter går ned. Med andre ord. Bekymring for om all verdens elendighet vil
ramme Brevik hvis «giften» skulle havne akkurat her.
Jeg er selvsagt enig i at farlig avfall kan være gift hvis
den kommer på avveie, og spesielt hvis den flyter ukontrollert i naturen. Det
er derfor godt at det er et overordnet nasjonalt mål at farlig avfall skal
samles inn, behandles og oppbevares på forsvarlig måte. Når avfallet ivaretas
er dette ikke lenger «gift», det er farlig avfall som behandles etter
forskrifter og er under kontroll.
Nøkternt sett er det selvsagt ingen av oss som liker søppel.
Vi vil kunne kvitte oss med eget søppel, men ikke ha søppelplasser i nærheten
av der vi bor. Vi vil også ha all verdens moderne varer, men ikke avfallet
produksjonen skaper. Vi vil i alle fall ikke ha det hos oss. Søppelplasser og
avfallsanlegg får legges andre steder. Helst i ødemarken, langt fra folk, eller
eksporteres til andre land.
Den søpla vi kjenner best er vårt eget husholdningssøppel.
Samlet utgjør denne søpla bare 25 % av den samlede søppelmengden. Resten, 75 %,
er næringsavfall. I næringsavfallet er en mindre andel er farlig avfall. Heldigvis for oss har industri og næringsliv tatt fatt i
dette, godt hjulpet av krav fra myndighetene om å minimalisere, resirkulere,
gjenvinne og behandle avfall. Fra å være et problem er avfall i dag i stor grad
blitt en ressurs. Noe avfall gjenvinnes. Annet avfall forbrennes og gir energi, som på Norcem hvor mer
enn 50 % av energien til sementovnene nå kommer fra spesialavfall og bearbeidet
nærings- og husholdningsavfall. Til slutt er det en mindre rest som ikke kan
gjenvinnes eller brennes, som må deponeres. Det er et slikt avfall det nå skal
utredes om det er forsvarlig å deponere i Norcems gamle gruver. Avfallet
deponeres i dag på Langøya utenfor Holmestrand.
Dessverre for oss er Brevik en del av det industrielle
Grenland. Vi bor for å si det rett ut, midt i smørøyet. Vi har også, takket være Norcem, enorme
gruveganger hvor det om en del år ikke lenger skal tas ut kalkstein. I tillegg
bor vi rett ved E-18, har jernbanespor og dypvannskai, for ikke å snakke om at
distriktet har høy industriell kompetanse og lang erfaring med kjemisk
industri. I tillegg er Porsgrunn kjent som en industrivennlig kommune når det
gjelder tilrettelegging og nyutvikling av industri. Med andre ord, vi har det meste av det avfallsindustrien
etterspør. Dette er, enten vi liker det eller ikke, en realitet jeg mener vi må
forholde oss til.
Jeg blir på denne bakgrunn trist og fortvilet hver gang jeg
hører eller leser om giftdeponiet i Brevik. Jeg tenker at tiden nå er inne for at vi alle bør gå i oss
selv og spørre, både om dette er en riktig betegnelse, og om det å bruke slike
betegnelser fremmer Breviks omdømme. Jeg tenker at for hver gang ordet gift
brukes, er vi selv er med på å «snakke Brevik ned». Blir det sagt nok ganger, av
mange nok og sterkt nok, blir det til slutt slik at Brevik er Telemarks, eller
enda verre, Norges «gifthovedstad». Med medias hjelp spres informasjon raskt. Ordet
gift blir hengende som en merkelapp på Brevik, og påvirker over tid selvsagt omdømmet.
Mitt spørsmål er hva som påvirker omdømmet mest. Er det
planene om anlegget, eller måten vi omtaler saken på, og frykten og uroen vi
selv er med på å skape? Hva om utredningen viser at avfallslagring i Brevik er
forsvarlig, og anlegget blir lagt, eller presset på oss med eller uten vår
vilje. Hvordan skal vi da kunne leve med det dårlige omdømmet vi selv har vært
med å skape?
Jeg har ingenting i mot at folk er i mot mottak, behandling
og lagring av enda mer spesialavfall i Brevik. Det er en grei sak! Min
oppfordring er likevel at det må kunne gå an å være uenig og protestere uten
samtidig å snakke Brevik ned. Det må kunne gå an å forholde seg til realitetene
i saken og bruke andre ord. De ordene vi i dag bruker, kan vise seg å bli en
bumerang for oss selv i framtiden.
La oss huske på Kronprins Håkon som snakket om å «framsnakke»
hverandre. Han sa det i forbindelse med kritikk av søsteren sin, men jeg mener
det er et allmenngyldig begrep som kan brukes om en by eller et sted. Jeg
oppfordrer dermed alle til å være bevisste på hvordan vi snakker, og at vi
anstrenger oss for å framsnakke, og ikke snakke Brevik ned, uansett hvor uenige
vi er i sak.
Turid Berg, Brevik
26.09.2014
Brevik Vels høringssvar til planprogrammet for etterbruk av Dalen gruve til avfallsbehandlingsanlegg og deponi
Brevik Vel (BV) har nå sendt inn sitt høringsinnspill til planprogrammet avfallsdeponi Norcem. (se nedenfor)
Innspillet er et resultat av jobbing over lang tid og er basert på den samlede informasjon, kunnskap og innspill BV har opparbeidet seg i prosessen.
Innspillet er basert på flere samtaler og møter med industrien selv, befaringer på Langøya, Norad, gruvene Norcem og Renor. BV har også hatt befaringer og møter underveis på selve forsøket av lagring som har foregått i gruvene i Brevik siden september 2013.
Videre har BV skaffet seg kunnskap og kvalitetssikret høringsinnspillet ved tett kontakt med ulike fagmiljøer og miljøbevegelsen. Spesielt Bellona har stilt velvillig opp på gjennomgang av høringsinnspillet, både ved innspill og personlig oppmøte på våre møter i styret.
Sist men ikke minst er høringsinnspillet basert på alle de innspill vi har fått fra selve innbyggerne i Brevik. Innspillene har kommet direkte til BV, fra åpne møter og samlinger, pressedekning, samtaler med engasjerte grupper og enkeltpersoner, samt et generelt inntrykk av hva som opptar, og i noen tilfeller uroer Breviks befolkning.
Spørsmålene BV stiller er ment å gi BV og Breviks innbyggere svar og kunnskap nok til å ha ryggdekning for et skikkelig valg for eller imot et eventuelt avfallsdeponi i Norcems gruver.
Brevik Vel er veldig opptatt av at en slik stor viktig sak for lokalsamfunnet har en grundig og saklig gjennomgang, basert på kunnskap og fakta. I et engasjert lokalsamfunn er det lett å la følelsene, uro og frykt ta overhånd, noe som ofte slår negativt ut i forhold det man faktisk ønsker å oppnå. Derfor har BV vært opptatt av å ha en så bred gjennomgang som mulig og mener bestemt dette høringsinnspillet vil gi svarene som trengs for å gi Breviks innbyggere ro, kunnskap og ryggdekning til å ta et skikkelig valg for lokalsamfunnets fremtid.
Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen
Leder Brevik Vel
-------------------------------------------------------------------------
Postboks 42
3991 Brevik 25.09.2014
Hjellnes Consult as v/
Øystein Gjessing Karlsen
Postboks 91 Manglerud
0612 Oslo
Porsgrunn kommune
v/Planavdelingen
P.boks 128
3901 Porsgrunn
BREVIK VELS HØRINGSSVAR
TIL PLANPROGRAMMET FOR ETTERBRUK
AV DALEN GRUVE TIL AVFALLSBEHANDLINGSANLEGG
OG DEPONI
Brevik Vel (BV) har fått mange innspill fra befolkningen i
anledning forslag til planprogram som er presentert. Mange gir uttrykk for
sterk bekymring, uro og usikkerhet for hva mottak av enda mere farlig avfall i
Brevik vil medføre for byen og distriktet i fremtida.
Det minnes i denne sammenheng om at «lille Brevik» (med ca.
2000 innbyggere) de siste 20 årene har mottatt hovedtyngden av alt organisk
spesialavfall i Norge (tidligere NOAH, i dag RENOR). Norcem mottar og brenner i tillegg store mengder annet
avfall, bl.a. beinmel og bearbeidet husholdningsavfall (FAB). Brevik har på
denne måten tatt et stort ansvar, og hatt en viktig rolle når det gjelder å
motta, bearbeide og løse problemene med farlig avfall for hele Norge.
Det er på denne bakgrunn forståelig at mange reagerer
negativt når det er snakk om at Brevik skal motta enda en type farlig avfall,
som skal deponeres i grunnen under byen/distriktet, og som vil ligge der i all overskuelig
framtid. Mange av henvendelsene Brevik
Vel har fått i saken går på bekymring for negativ miljøpåvirkning og befolkningens
helse nå og for framtidige generasjoner. Mange er også bekymret for byen/distriktets
omdømme hvis så stor del av Norges farlige avfall skal samles på et sted.
Brevik Vels
innspill i forhold til hva som skal konsekvensutredes.
Brevik Vel er opptatt av at utredningen må få fram både
positive og negative sider ved en eventuell etablering av behandlingsanlegg og
deponi. Den endelige rapporten må være tydelig på hvilke utfordringer en
etablering gir i fht miljø, transport, sikkerhet og omdømme for Brevik og
distriktet rundt. Vi ønsker konkretisering i tall av utslipp til luft og vann,
støy, antall båtanløp og transport på vei eller jernbane som kan settes opp mot
dagens situasjon.
· Utredningen bør si noe om hva overordnede
instanser og nasjonal strategiplan for avfallshåndtering sier om uorganisk
avfall, behandlingen og løsningen av problemet.
· Hvilke alternativer finnes i Norge, eventuelt i
Skandinavia når det gjelder plassering av et nytt anlegg for uorganisk avfall.
Hvilke utredninger er gjort av andre lokaliseringsmuligheter, og hvorfor er
bare Brevik foreslått utredet. Hvorfor utredes det ikke parallelt et
alternativt sted?
· Risikofaktorer ved håndtering av avfallet må
utredes konkret. Frakt, omlasting, behandlingsprosessen, deponering, og andre
operasjoner som er sårbare i fht utslipp eller andre uønskede hendelser. Hva
kan skje, og hvor farlig vil ulike uhell kunne være for de som jobber i
anlegget og for omgivelsene og nærmiljøet.
· Det må avklares om det er fare for avgassing av
hydrogen i nøytraliseringsprosessen og deponeringen.
· Det må konkretiseres hvilke typer avfall som inngår
i en eventuell tillatelse, og mengden av disse. Er tungmetaller, pesticider og
radioaktivt avfall aktuelt for deponering. Alunskifer er spesielt nevn i NOAHs
nåværende konsesjon for Langøya, samt planutkastet. Vi ønsker forklaring og
presisering av hva dette er, og radioaktiviteten i dette.
· Hva med framtidas farlige uorganiske avfall, som
vi i dag vet lite om sammensettingen av. Vil det foreslåtte anlegget være
forpliktet til å motta nye typer avfall?
· Hvor kommer avfallet fra og hvordan er forholdet
import/eksport. Skal anlegget løse et problem i Norge, eller vil anlegget også
være åpent for import fra Skandinavia og eventuelt andre land i Europa.
· Deponeringen av avfallet er ment å vare for all
framtid. Hva med faren for utlekking til luft, sjø, grunnvann og omgivelser i
kort og langt perspektiv.
· Hvilke fare vil sprekker i fjellet og
sammenrasing i gruvene (har vært slike ras før) medføre. Vil avfallets
konsistens over tid kunne påvirke/tære på/deformere fjellet.
· Hvordan skal avfallsvann fra gruven/deponiet
renses/håndteres. Vil vannet fra anlegget kunne medføre ny forurensing av
Eidangerfjorden, med tanke på friluftsliv, bading, fisk, sjødyr og annet
maritimt liv.
Transport:
Brevik Vel er spesielt opptatt av
hvordan transporten av det nye avfallet inn til anlegget er tenkt gjennomført.
Distriktet er allerede i dag sterkt belastet transportmessig, på sjø og vei. Vi
er opptatt av den samlede trafikkbelastningen, støy, støv og forurensing. Vi
krever krever at alle sider av transportproblematikken utredes grundig.
·
Transport på vei, vann eller jernbane må
spesifiseres i fht kvantitet og kvalitet.
·
Mulighetene for å flytte frakt fra vei til
jernbane må utredes.
·
Vei er
tenkt som en del av løsningen (planprogrammet oppgir at
20 % av avfallet vil fraktes på vei) må det gjøres endringer/ forbedringer
trafikkmessig i lokalmiljøet. Vi ber om at følgende mulige løsninger utredes:
-
Muligheten for å legge veien i tunnel fra
Heistad, rett etter avkjøringen fra E-18, gjennom fjellet ved Kjørholt, direkte
til dagbruddet hvor mottaksanlegget er tenkt lagt. Muligheten for også å lede
tungtransporten til North Sea Terminal denne veien bør samtidig ses på. Dette ville spare deler av Heistad, hele
Ørvik og vesentlige deler av Brevik for økt trafikkbelastning. Løsningen ville
trolig dempe befolkningens frykt for å få transport av farlig avfall gjennom
boområdene.
-
Muligheten for å lage et nytt stort
kryss/rundkjøring mellom Norcems fabrikkanlegg og Furulund, med avkjøring til
Hillsvei og Kjørholt. Avkjøringen
ved den gamle tog-undergangen kunne da stenges, og avkjøringen til North Sea
Terminalen kunne stenges for de som kommer fra Heistad. (de må da kjøre til
rundkjøringen og snu for å få avkjøring til Tangen i egen kjøreretning). Løsningen
forutsetter at myke trafikanter sikres med lysregulert overgang ved Furulund.
-
Vi forventer at konsekvensutredningen sier noe
om hvordan innkjøringen til anlegget bør og kan løses. Det må avklares hvem som
har ansvar for slike utbedringer/endringer. Dvs. hvem som har ansvar for å
planlegge, gjennomføre og finansiere nødvendige trafikktiltak.
·
Det er oppgitt at 80 % av avfallet vil bli
transportert med båt hvis anlegget
blir lagt til Brevik. Det nye transportvolumet må ses i forhold til den samlede
havnevirksomheten på Norcems kai og North Sea Terminal, og spesielt det samlede
støybildet. Avfallstransporten vil
komme samtidig med at transport av kalkstein inn til Norcems kai i Dalenbukta
mangedobles. Vi minner om at avstanden fra Norcems kai til nærmeste hus er ca.
30 meter, og at et stort antall husstander ligger med kort radius til
lossestedet. Planprogrammet sier
at det bor 1400 mennesker i en radius av 1 km. Vi er i den forbindelse opptatt av konkretisering av:
-
Muligheten for å kreve at transport skal skje
med moderne båter av en viss minimumsstørrelse, og med båter som er spesialisert
for slik frakt.
-
Muligheten for å få losseanordninger som
minimaliserer støv-, støy- og luktutslipp.
-
Mulighet for at båtene kan få landstrøm for å
redusere motor- og viftestøy under losseperioden. I dag er det ikke muligheter
for landstrøm på noen av kaianleggene.
-
Muligheten for støyvegger o.l. avbøtende tiltak som
kan skjerme mot/dempe støy i forhold til omgivelsene med beskrivelse av
konkrete tiltak.
-
Muligheten for pålegg om at lossing av avfall og
kalkstein bare kan skje på dagtid, f.eks. kl. 07 til 23.
Kompetanse/sikkerhet:
Utredningen må si noe om:
· Hvilke kompetansenivå er tenkt i anlegget.
· Hvilke kompetanse kreves av operatører og annet
personell.
· Hvilke sikkerhetssystem/regelverk vil gjelde for
mottak og behandling av avfallet. Havnesikkerhet, industrisikkerhet, brann-
eksplosjonsvern osv.
· Hvordan skal prosessene i anlegget
kvalitetssikres. Hvem har tilsyn med at regler og sikkerhetsprosedyrer følges.
Hvem har myndighet til å stoppe anlegget hvis det drives uforsvarlig i forhold
til sikkerheten for ansatte/befolkning/nærmiljø.
· Hvordan skal det deponerte avfallet i gruvene
følges opp/overvåkes på kort og lang sikt (dvs. i årtider framover).
· Vil det bli satt en tidsramme for hvor lenge det
kan mottas og deponeres farlig avfall ved anlegget i Brevik (tidsbegrensning av
konsesjonen).
· Hvor stor oppfyllingsgrad er tenkt som
maksimalnivå i gruvene.
· Hva skal til for at en konsesjon som er gitt for
bestemte typer avfall blir utvidet til andre typer avfall. Hvem bestemmer at
nye avfallstyper skal kunne mottas.
Informasjon,
kommunikasjon og omdømme:
· Utredningen bør si noe om hvordan Norcem/NOAH planlegger
å informere og kommunisere med befolkningen i området framover.
· Hva vil eierne gjøre for å unngå at Brevik/Grenlands
omdømme svekkes. Bør eierne f.eks. få inn andre enn industriens folk for å
jobbe med informasjon, kommunikasjon og omdømme.
· Norcem har i en årrekke hatt et kontaktutvalg
mellom fabrikken og lokalbefolkningen for å spre informasjon og ha gjensidig
dialog. Renors virksomhet inngår som en del av dette. Hvis det nye anlegget
kommer til Brevik, bør det etableres en lignende gruppe med fokus på
omdømmebygging som skal bestå av fagpersoner innen feltet, representanter for
ledelsen i Norcem AS og NOAH AS, Porsgrunn kommune, representanter fra lokalmiljøet
og andre interessenter, for eksempel Bellona, Naturvernforbundet, Vekst i
Grenland og andre. Utvalget bør ha et konkret mandat.
Sluttkommentar.
Brevik Vel er opptatt av Brevik befolknings ve og vel. Vi er
en liten by med lang historie, spesiell trehusbebyggelse og stor turisttilstrømming
i sommerhalvåret. Vi er opptatt av at lokaliseringen av et nytt avfallsanlegg
ikke skal forringe vårt omdømme og påvirke vår og framtidige generasjoners
mulighet for å kunne bo og leve i området.
Vi ber ut fra dette om at våre forslag til utredningstema
tas på alvor før det tas endelig stilling til om det er forsvarlig at behandlingsanlegg
og deponi for farlig uorganisk avfall legges til Brevik.
Brevik Vel vil, når
konsekvensutredningen ligger på bordet, ta endelig stilling til om vi vil gå inn
for, eller gå i mot, at prosessanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall
legges til Brevik.
Brevik 25.09.2014
Stig
Kolbjørnsen
Leder
Brevik Vel
www.brevikvel.com
17.09.2014
Konsekvensutredning E18 skrinlegger bru til Norcemområdet
Utfordringene med å bygge ny E18 gjennom Norcems gruveområde, blir så omfattende at Statens vegvesen har valgt å skrinlegge dette alternativet.
Les mer:
www.vegvesen.no/685800/skrinlegger-e18-bru-til-norcemområdet
Les mer:
www.vegvesen.no/685800/skrinlegger-e18-bru-til-norcemområdet
05.09.2014
Befaring på Noahs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand
Ressursgruppa deltok på befaring på Noahs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand denne uken.
Se TA:
http://www.ta.no/nyheter/article7566433.ece
Se TA:
http://www.ta.no/nyheter/article7566433.ece
03.09.2014
Befaring på Langøya 2. september
Brevik Vel sammen med Naturvernforbundet, Brevik historielag, Porsgrunn Kommune og andre aktører var på befaring på Langøya tirsdag ettermiddag, for å lære mer om avfallshåndtering. Fint å få enda mer kunnskap om hva dette handler om og prosessene rundt.
26.08.2014
Informasjonsmøte om planprogram for områderegulering m/konsekvensutredning Norcem Brevik
Vi vil med dette informere om at det offentlige informasjonsmøtet om planprogram for områderegulering m/konsekvensutredning Norcem holdes torsdag 4. september kl. 18-20 i auditorium B113 ved hovedinngang til Høgskolen i Telemark i Porsgrunn, Kjølnes.
21.04.2014
26.02.2014
Brevik Vel priser 2013
BREVIKSPRISEN 2013
Har gått til Brevik
Sjømannsforening
Sjømannsforeningen har gjennom år markedsført Brevik
langt utover bygrensene. Med sin Baccalaofestival hvert år har de dratt mer enn
15000 mennesker til byen og satt Brevik skikkelig på Norgeskartet da det kommer
mennesker fra hele landet, nettopp for denne festivalen. Det skal også legges
til sitt engasjement med å lære bort sjømannskunnskapene til flere hundre
mennesker hvert år med sertifiseringer som båtførerprøven. Vi skal selvsagt
også legge til det lokale engasjementet på flere områder som er et stort
bidrag, ikke bare å sette Brevik på kartet, men også gjør byen til den
trivselsbyen den er. Sjømannsforeningen
er en riktig verdig vinner av Breviksprisen.
ILDSJELPRISEN 2013
Har gått til Elisabeth
Kirkenes
Prisen tildeles Elisabeth for sitt store engasjement i
Historielag og garasjesalg. Bla garasjesalget er med på markedsføre Brevik
utover bygrensene og samler flere tusen mennesker hvert år. Elisabeth er også
engasjert i bevaringen av de gamle bygninger i byen og er veldig opptatt i å ta
vare på byen.
Elisabeth er ikke den som liker å stikke seg frem og
liker best og ligge litt i bakgrunnen og administrere. Men om man kikker litt
nærmere på flere av de arrangementer som er i byen, så er det nettopp Elisabeth
som står for markedsføring, administrering og er den som holder i trådene. Med
Ildsjelprisen så håper Brevik Vel å få løftet Elisabeth velfortjent frem, og
håper det inspirerer til også fremtidig engasjement i Brevik. Brevik by trenger
ildsjeler som Elisabeth Kirkenes.
HAGEPRISEN 2013
Har gått til Havnegata
4 og Anne Lise Førli
Den den alltid velstelte hagen kler det flotte «gamle»
huset. Uansett når på året man går forbi viser det at her bor det folk med
grønne fingre. Hagen er utrolig frodig på sommeren med mange forskjellige
blomster. Et av kriteriene for å få hageprisen er at hagen ligger slik til at
den vises frem til glede for alle som går forbi. Haven i Havnegata 4 er med på
å fremheve Brevik sin naturlige skjønnhet og gjør byen til enda en mer
attraktiv by å besøke og bo i. Havnagata 4 er en svært verdig vinner av
hageprisen 2013.
Årsmelding 2013
ÅRSMELDING 2013
PROGRAM OG
SAKSLISTE
Valg av møteleder, referent og 2 til å signere protokoll.
Årsmelding 2013
Regnskap 2013
Fastsettelse av kontigent
Innkommne saker
Valg
Utdeling av Hageprisen 2013
Utdeling av Ildsjelprisen 2013
Utdeling av Breviksprisen 2013
STYRET 2013
Leder: Stig Kolbjørnsen
Sekretær: Ingeborg Skjønstad
Kasserer: May Oshaug
Sentrum: Rebekka Bryne Vara: Petr Chladec
Sylterøen: Kjell Gulliksen Vara:
Setre: Kine Tovsen Vara: Svein G. Busk
Åsen: Vibeke Moen Vara:
Helga Aaby Olsen
Ørvik/Rønningen: Tommy Stangvik Vara: Johnny Fåberg
Trosvik/Blekebakken: Ole Løkke Vara: Jon Gunnar Evensen
STYRET HAR HATT
FØLGENDE KOMITEER 2013
Norcem: Terje Haukedal og Petr Chladek
Grenland Havn: Turid Berg og Svein G. Busk
MEDLEMMER (Husstander)
2011: 174
2012: 263
2013: 239
ÅRSMØTET FOR 2012
Årsmøtet ble avholdt 5.mars 2013 i Rådhuset Brevik. 23
Medlemmer og 3 gjester var tilstede. Leder Stig Kolbjørnsen ønsket velkommen.
Det formelle møtet ble innledet av Brevikssangen.
Årsmeldingen ble godkjent
Regnskapet ble godkjent
Breviksprisen 2012 ble tildelt Kjetil Varn
Hageprisen 2012 ble tildelt Torgbakken 6.
STYREMØTER
Dette styret har hatt totalt 9 styremøter. 8 stk 2013 og
1stk 2014.
MEDLEMSMØTE
Det har ikke blitt avholdt et ordinært medlemsmøte i 2013,
noe som stadig er en intensjon om å få til i Velet. Ulike folkemøter og samlingsmøter
er holdt ved behov med ulike interessenter.
SAKER OG
AKTIVITETER 2013
Opprettelse «arbeidsgruppe»:
Brevik Vel samlet i 2013 flere organisasjoner og foreninger sammen til en
arbeidsgruppe. Meningen bak tiltaket var å få Brevik total sett til å dra samme
retning, mot samme mål. Et forum for å lufte ideer og komme frem til gode
strategier som gagner Brevik som by. En forankringsgruppe. Gruppen har hatt
faste møter seg imellom og deretter faste møter med administrasjonen i
Porsgrunn Kommune. Arbeidsgruppen startet med Brevik Vel, Brevik Historielag,
Båtforeningen og Brevik Handelsstand. Flere foreninger er invitert og vil delta
fremover. Første oppgave for arbeidsgruppen var å, sammen med kommune, fordele
3 millioner kr som fulgte vedtatt reguleringsplan Indre havn og deler av øya.
Dette arbeidet resulterte i ny mur kastanjehagen (som faller ut), ny lekeplass
sentrum, parkanlegget vannspeil nedenfor kulturhuset, samt helårs belysning av
OL park og Curt Adeler statuett. Det blir også laget en ny brosjyre «Bo i
Brevik». En komite bestående av Brevik Vel, Historielaget og Porsgrunn Kommune
jobber med den i skrivende stund.
I disse møtene diskuteres det også ulike behov og planer
som fremlegges og diskuteres sammen med kommune.
Oppbevaring
giftavfall gruvene Norcem: Brevik Vel har støttet at det gjøres et forsøk
med oppbevaring giftavfall i gruvene Norcem. Dette gjøres for å se om det er
interessant å gå videre med et slikt prosjekt, og om det i neste rekke er
nødvendig gå videre med en konsekvensutredning. En eventuell
konsekvensutredning vil gi svar på de ulike faktorer/utfordringer som en
lagring av denne type avfall kan gi. Brevik Vel har sagt seg positive til
forsøk og en ev konsekvensutredning. BV vil vente med et vedtak for eller imot
til alle fakta rundt prosjektet er på bordet og det er grunnlag til å mene noe
utover synsing. Brevik Vel og komiteen har vært tett på Norcem i prosessen,
hatt flere møter, blitt oppdatert og vil få resultater og fakta fra forsøket på
et nytt møte satt til 6.mars 2013.
Ny E-18:
Brevik Vel har i hele prosessen vært tett på Politikere, kommune, utvalg og
statens Veivesen. BV sitter i hørings/referansegruppen sammen med statens
veivesen og får oppdateringer, samt kommer med innspill i prosessen. Styrets
medlemmer er også deltagere i andre forumer som går direkte på politikere,
komiteer og kommune. Styret oppfatning har hele veien vært som følger:
«Når en 4 felts motorvei skal bygges gjennom et
lokalsamfunn som Grenland, så vil det være mennesker, hus og bebyggelse som
blir berørt uansett trasévalg. Derfor ser Brevik Vel det som viktig at alle
alternativene blir nøye gransket gjennom en god konsekvensutredning.
Dette selvsagt med respekt for de
som vil bli berørt av de ulike valg, men også for å få en skikkelig faglig
gjennomgang av alle detaljene, fordelene og ulempene ved de ulike alternativ.
Nå et valg blir gjort lenger frem så
skal det være godt begrunnet og faglig forankret slik at det er minst mulig
tvil om at riktig veivalg er fattet,
Derfor gir BV også sin støtte til
det fremlagte planprogram som vi mener fremhever de utfordringer som hvert valg
gir. Legger man også til noen av de innspillene som har kommet til
høringsdatoen gikk ut, så skal alt ligge til rette for en god
konsekvensutredning.
Brevik vel mener derfor for tidlig å
"slakte" noen av valgene eller konseptene, men Brevik Vel mener også
at pr dags dato ser absolutt konsept 4 og gul trase mest positiv ut, da det
tilsynelatende har minst innvirkning på lokalsamfunnet.»
Brovalg
over Frierfjorden vil avhenge av hvilket konsept som blir valgt og har derfor
ikke vært særlig debattert så lang. Her vil BV vel være tett på når det skal
diskuteres og så lang det er mulig jobbe for et konsept som er til minst mulig
skade for innbyggerne i området det gjelder.
Brevik
Vel har fulgt debatten, da særlig i PD hvor de ulike Vel, foreninger og lag har
valgt, eller følt de må velge bro, eller ikke bro. BV føler at disse valg og
uttalelser ofte er basert på personlige og veldig lokale interesser og ikke
basert på fag og fakta som en konsekvensutredning vil gi svar på. Derfor
støtter Brevik Vel Planprogrammet som skal gå til en konsekvensutredning, samt
er glad for en del av de kommentarer som har kommet som høringsuttalelser.
Dette gir et godt grunnlag for trasevalg lenger frem.
BV har
vært klare på dette hele veien, men styret ser at de med fordel også kunne
fremmet dette som en høringsuttalelse.
Folkemøte «hvor vil Brevik»: Brevik Vel, sammen med
arbeidsgruppen arrangerte et folkemøte på Sjøloftet i Brevik 5.september med
tema «Hvor vil Brevik». I den sammenheng var Arthur Buchardt invitert for å
holde et foredrag om utvikling av små samfunn. Det ble etter foredraget gjort
en brainstorming sammen med alle oppmøtte og det kom frem mange gode ideer som
det skal jobbes mye med i arbeidsgruppen. En stor takk rettes Atle Tangen som
en ildsjel til møtet.
Veisikkerhet Setrevei / Setresvingen: Brevik Vel ønsket å sikre fortauet
ved Fru Blaa av rene sikkerhetsmessige årsaker. Dette ble tatt i arbeidsgruppen
og det ble satt opp skiller av kommunen. Det er også tatt opp øvrig utfordringer
sikkerhet på denne veien da bla farten og overgangene oppleves som en fare. Det
skal bla søkes trafikksikkerhets pakken om penger til dette.
Ny skole og idrettsanlegg: Det har selvsagt vært idrettslag,
skole og instanser tilknyttet disse institusjoner som har stått for denne
jobben. Men BV har vært invitert til diverse møter og har fått kommet med
innspill i prosessen. BV mener at det har vært åpne og oversiktlige prosesser
og gir stor honnør til de involverte.
Busstopp og overgang gamle E-18
Furulund: Brevik
Vel har jobbet mye med å få til en sikker overgang for særlig skoleelever akkurat
her. Dette er gjort gjennom dialog kommune og utvalg. Det har vært en
utfordring da det er både stat og veivesen inne i bildet, og det er noen
forutsetninger som gjør det vanskelig. Men det er kommet frem til en god
løsning med penger fra den nye, og omdiskuterte, bypakken og det vil i nær
fremtid brukes flere titalls millioner på strekningen.
Møte beboere Setre ang fellesområde:
BV har hatt samtaler med
beboere Setre for å høre hva de mener om de planer kommunen har for deler av
strandlinjen på kommunalt område. Dette for å kunne komme med innspill til
kommunen.
Støy Norcem: I
2013 har det vært flere rapporteringer om støy. Brevik vel og komiteen har i
disse tilfeldene vært i kontakt med involverte. Mye skyldes nye motorer på
båter, samt noen utfordringer med kraner. Rivning av en av ovnene har også
skapt et høyere generelt støybilde.
Lekeplassene:
Lekeplassene på Setre og Øya har også i 2013 vært underlagt
Bydelsrepresentantene. Det er gjennomført en stor dugnad på setre og den har
blitt holdt vedlike gjennom 2013. Lekeplassen på øya vedlikeholdes fremdeles av
engasjerte naboer.
Badestranda Øya:
Har vært holdt vedlike av engasjerte naboer, brukere av strand og til tider
medlemmer av BV. Også i år et samarbeid med svømmegruppen som har stått for
leker til barna på stranden. Det har i år, som tidligere år, vært en del
kommunikasjon angående å få handicap flåte opp og ned ved start/slutt året. BV
har blitt kontaktet flere ganger for å få tilbake badeflåten som nå er borte.
Dette er tatt opp med kommunen og de er positive til dette om noen tar på seg
finansieringen av selve flåten. En dialog med ulike foreninger er satt i gang
ang saken.
Oppdateringer
ulike byggeprosjekter: Brevik Vel følger med og oppdater på status
byggeprosjektene Breviksåsen, Ørviksåsen og Korvetten
Rent i Brevik:
Ble også og i gjennført som tidligere. I 2013 var det regn og blåst som skapte
dårlig oppmøte. Men de faste ildsjeler deltok i år som tidligere år.
St.Hansaften:
Brevik Vel gjennomførte og organiserte også i år St.Hans aften på banken Øya. I
2013 som året før regnet St Hans aften bort, men BV går på igjen også 2014.
1.adventsarrangement:
BV har tradisjon på å arrangere tenningen av julegranen, og har et arrangement
mot familier og barn hvert år. Også i år en stor suksess.
Andre saker:
BV har i tillegg til overnevnte vært tett på og jobbet gjennom året med: Lukt
og støv Norcem, Støy båthavn, møter med cruiseinteressanter og utfordringer
trafikk og fart åsen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)