26.05.2016

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik Vel


Brevik 25.05.2016
Klima- og miljødepartementet 
v/miljøvernminister Vidar Helgesen                 
Postmottak@kld.dep.no

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik Vel.
Det vises til Miljødirektoratets utredning og anbefaling angående framtidig nasjonalt deponi for farlig uorganiske avfall. Utredningen konkluderer med at forholdene ligger til rette for et deponi både i Brevik og Rekefjord, men at Brevik peker seg ut som det beste egnede stedet ut fra de kriteriene som er lagt til grunn.

Brevik Vel, som representerer bredden av befolkningen i Brevik, gir med dette uttrykk for at vi er sterkt uenig i at deponiet for farlig avfall skal legges til Brevik.

Brevik har allerede tatt et stort miljøansvar for nasjonalt farlig avfall
Brevik har de siste 20 årene mottatt store mengder farlig organisk avfall som bearbeides av RENOR og brennes i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall og annet avfall.  Vår lille by med 2500 innbyggere har dermed tatt, og tar fortsatt et stort nasjonalt samfunnsansvar ved å motta, håndtere og destruere farlig avfall i Norge. Brevik Vel mener at byen og området rundt dermed har tatt sin rikelige del av landets spesialavfall/farlig avfall. 
Mange i nærmiljøet reagerer sterkt når det nå forventes og foreslås at Brevik i tillegg skal motta store mengder av en ny type farlig avfall. Befolkningen føler usikkerhet og uro for faregraden rundt selve avfallet. og er bekymret for risiko ved transport inn, mottak, behandling og deponeringen under føttene våre.
Brevik Vel mener, på vegne av befolkningen, at det ikke kan aksepteres at en så liten by som Brevik, på et så tett befolket og lite geografisk område, skal pålegges å motta enda mer farlig avfall.  Brevik og området rundt har fått nok, og kan ikke tåle mer. Det vises i denne sammenheng til nabolov og helselovgivningen.

Brevik Vel krever at Klima- og Miljødepartementet tar hensyn til at Brevik allerede har tatt et stort nasjonalt miljøansvar ved å motta og destruere store mengder organisk farlig avfall. Lokaliseringen av deponiet dreier seg ikke bare om hvilke sted som er beste egnet geologiske, teknisk og økonomisk, men om hvordan et lokalsamfunn skal overleve hvis et anlegg av slike dimensjoner og med slike risikomoment, pålegges befolkningens mot deres vilje.

Nærheten til befolkningen
Rapporten fra Miljødirektoratet påpeker at det er flere mennesker som berøres av potensielle ulemper hvis deponiet legges til Brevik enn hvis deponiet lokaliseres til Rekefjord. Samtidig sier Miljødirektoratet: «Vi har i vårt arbeid vurdert de miljømessige forhold ved lokaliseringen av et slikt deponi, og vurderer de reelle nærmiljøulempene som begrenset begge steder. Vi ser ikke at et deponi for uorganisk farlig avfall vil føre til vesentlig økt nærmiljøbelastning på noen av stedene, sammenlignet med dagens nivå.»

Brevik Vel er uenig i denne konklusjonen, og mener at nærheten til befolkningen, og hvor mange mennesker som berøres, må vektlegges sterkere. Miljødirektoratets rapport har hovedfokus på geografisk plassering, størrelse/volum, og geologiske, tekniske, transportmessige og økonomiske faktorer. Menneskelige faktorer og avstand til befolkning/lokalmiljø synes å være vektlagt i liten grad. Brevik Vel mener dette er uakseptabelt, og krever at de menneskelige faktorene tas med som en av hovedfaktorene i vurderingene.
Det er i rapporten oppgitt en del avstander til bebyggelse/lokalbefolkning. Avstandene er tatt ut fra SSB (Statistisk Sentralbyrå).  Brevik Vel bestrider at tallene for Brevik er helt korrekte, og ber om at avstandene korrigeres ved direkte oppmåling på stedet.  (F.eks. vet vi at det ikke er mer enn ca. 50 meter mellom lossekaia og nærmeste bebodde hus. Rapporten oppgir at det er i overkant av 100 m.)
Når det gjelder de to mest aktuelle stedene, Brevik og Rekefjord, oppgis følgende avstander: 
Brevik/Rekefjord
·       500 meter fra behandlingsanlegget 100 personer -
·       250 m fra kaia for lossing av avfall 70 personer/0 personer
·       500 m fra kaia 470 personer/3 personer
·       1 km radius rundt anlegget 1500 personer/194 personer

Oversikten viser at ca. 500 personer, eller 1/5 av Breviks befolkning bor mindre enn 500 meter fra mottaksanlegget/kaia, mens bare 3 personer berøres i Rekefjord. Innen en radius på 1 km fra kaia/anlegget bor minst 2/3 av Breviks befolkning, i tillegg til at skole, idrettsanlegg og sykehjem/omsorgsboliger ligger i området. Utvides radiusen til 2 km vil i praksis hele Brevik ligge innenfor sonen. 
Rapportens konkluderer med at det er spredt bebyggelse på alle de fire vurderte lokalitetene. Dette er feil for Breviks vedkommende. Byen karakteriseres tvert i mot av tett småhusbebyggelse, lokalisert på et svært begrenset geografisk område. Store deler av boområdene ligger også tett opp til Norcem. Bydelene Setre, Åsen, Rønningen og Ørvik har allerede i dag stor miljøbelastning (støy, støv, lukt) fra Norcem og det store kaiområdet (Norcems kai + North Sea Terminal).
Etter Breviks Vel mening viser tallene at et høyt antall innbyggere berøres hvis deponiet lokaliseres til Brevik, mens langt færre berøres i Rekefjord, og enda færre ved fjellhallene i Lervika og Raudsand.   

Brevik Vel finner det uakseptabelt at deponiet lokaliseres til Brevik pga. nærheten til befolkningen. Vi finner det ikke akseptabelt at hovedtyngden av befolkningen skal leve med den usikkerheten det vil være å få et deponi fra 50 til 1000 meter fra eget hus. Det vises i denne sammenheng til at det er flere km fra Langøya inn til Holmestrand by, og til at andre land opererer med buffersoner på fra en til flere km rundt lignende anlegg.

Spørsmålet om omdømme
Spørsmålet om omdømme er omtrent ikke berørt med et ord i rapporten fra Miljødirektoratet. Brevik Vel beklager at dette viktige tema ikke er berørt og vektlagt.
Det har over tid vokst fram et betydelig engasjement og en sterk motstand i lokalbefolkningen i Brevik og Grenland i forbindelse med deponisaken. Det er betydelig usikkerhet, uro og bekymring for hvordan et deponi vil påvirke omdømmet både når det gjelder miljøbelastning og de generelle levekårene i området.  Grenland har brukt mange år på å rydde opp i tidligere industriforurensning og få til forbedring av sitt miljørykte. Det vises også til alt som er gjort for å forbedre vannkvaliteten i Grenlandsfjordene. Nye forurensningskilder vil være alvorlig både for fjordene og tilstøtende fredede naturområder.

Spørsmål om mottak av annet avfall
I forbindelse med første runde i spørsmålet om nytt deponi ønsket NOAH i tillegg til uorganisk farlig avfall også å kunne motta alunskifer og annet lavradioaktivt avfall, pluss avfall fra rivning av bygninger/oppryddingsmasser. Det framkommer av COWI’s rapport at NOAH nå ikke lenger ønsker mottak av dette hvis deponiet legges til Brevik.
Brevik Vel støtter at disse avfallstypene er tatt ut av NOAHs planer.

Spørsmål om konsekvensutredning
Hvis det skal settes i gang en planprosess med konsekvensutredning ang. framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, så krever Brevik Vel at både Brevik og Rekefjord, eventuelt alle fire alternativene utredes parallelt.  Dette er viktig for å kunne sammenligne stedene. Brevik Vel finner det uakseptabelt hvis man i utgangspunktet binder seg opp ved å velge bare et sted. Dette spesielt sett i forhold til at det stadig understrekes at det haster med å få gjennomført en planprosess og få til en avklaring av hvor det framtidige deponiet skal lokaliseres.  

Avsluttende kommentar
Uansett utfallet av hvor et fremtidig deponi lokaliseres, ønsker Brevik Vel å poengtere viktigheten av intensivert forskning og utvikling for å kunne gjenvinne mest mulig av det farlige avfallet, og via det redusere behovet for sluttdeponering.
Brevik Vel er bekymret for Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Det er mange meninger om saken. Det synes likevel klart at det store flertallet av beboerne ikke ønsker at deponiet skal lokaliseres til Brevik.
Medlemsmøte i Brevik Vel har behandlet denne uttalelsen på et godt besøkt medlemsmøte 24. mai 2016. Høringsuttalelsen ble enstemmig vedtatt.

Brevik 25. mai 2016             
Johnny Fåberg  (leder)       Turid Berg (sekretær)

19.05.2016

DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL Høringsuttalelse fra Brevik Vel (FORSLAG)

Det vises til Miljødirektoratets utredning og anbefaling angående framtidig nasjonalt deponi for farlig uorganiske avfall. Utredningen konkluderer med at forholdene ligger til rette for et deponi både i Brevik og Rekefjord, men at Brevik peker seg ut som det beste egnede stedet ut fra de kriteriene som er lagt til grunn.
Brevik Vel, som representerer bredden av befolkningen i Brevik, gir med dette uttrykk for at vi er sterkt uenig i at deponiet for farlig avfall skal legges til Brevik.
Brevik har allerede tatt et stort miljøansvar for nasjonalt farlig avfall
Brevik har de siste 20 årene mottatt store mengder farlig organisk avfall som bearbeides av RENOR og brennes i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall og annet avfall.  Vår lille by med 2500 innbyggere har dermed tatt, og tar fortsatt et stort nasjonalt samfunnsansvar ved å motta, håndtere og destruere farlig avfall i Norge. Brevik Vel mener at byen og området rundt dermed harr tatt sin rikelige del av landets spesialavfall/farlig avfall. 
Mange i nærmiljøet reagerer sterkt når det nå forventes og foreslås at Brevik i tillegg skal motta store mengder av en ny type farlig avfall. Befolkningen føler usikkerhet og uro for faregrad rundt selve avfallet. og er bekymret for risiko ved transport inn, mottak, behandling og deponeringen under føttene våre.
Brevik Vel mener, på vegne av befolkningen, at det ikke kan aksepteres at en så liten by som Brevik, på et så tett befolket og lite geografisk område, skal pålegges å motta enda mer farlig avfall.  Brevik og området rundt har fått nok, og kan ikke tåle mer.
Brevik Vel krever at Klima- og Miljødepartementet tar hensyn til at Brevik allerede har tatt et stort nasjonalt miljøansvar ved å motta og destruere store mengder organisk farlig avfall. Lokaliseringen av deponiet dreier seg ikke bare om hvilke sted som er beste egnet geologiske, teknisk og økonomisk, men om hvordan et lokalsamfunn skal overleve hvis et anlegg av slike dimensjoner og med slike risikomoment, pålegges befolkningens mot deres vilje.
Nærheten til befolkningen
Rapporten fra Miljødirektoratet påpeker at det er flere mennesker som berøres av potensielle ulemper hvis deponiet legges til Brevik enn hvis deponiet lokaliseres til Rekefjord. Samtidig sier Miljødirektoratet: «Vi har i vårt arbeid vurdert de miljømessige forhold ved lokaliseringen av et slikt deponi, og vurderer de reelle nærmiljøulempene som begrenset begge steder. Vi ser ikke at et deponi for uorganisk farlig avfall vil føre til vesentlig økt nærmiljøbelastning på noen av stedene, sammenlignet med dagens nivå.»
 Brevik Vel er uenig i denne konklusjonen, og mener at nærheten til befolkningen, og hvor mange mennesker som berøres, må vektlegges sterkere. Miljødirektoratets rapport har hovedfokus på geografisk plassering, størrelse/volum, og geologiske, tekniske, transportmessige og økonomiske faktorer. Menneskelige faktorer og avstand til befolkning/lokalmiljø synes å være vektlagt i liten grad. Brevik Vel mener dette er uakseptabelt, og krever at de menneskelige faktorene tas med som en av hovedfaktorene i vurderingene.
Det er i rapporten oppgitt en del avstander til bebyggelse/lokalbefolkning. Avstandene er tatt ut fra SSB (Statistisk Sentralbyrå), og konklusjonen er at det er spredt bebyggelse på alle de fire vurderte lokalitetene. Når det gjelder de to mest aktuelle stedene, Brevik og Rekefjord, oppgis følgende avstander:
Brevik Rekefjord
·       500 meter fra behandlingsanlegget 100 personer -
·       250 m fra kaia for lossing av avfall 70 personer 0 personer
·       500 m fra kaia 470 personer 3 personer
·       1 km radius rundt anlegget 1500 personer 194 personer
Brevik Vel bestrider at tallene for Brevik er helt korrekte, og ber om at avstandene korrigeres ved direkte oppmåling på stedet.  (F.eks. vet vi at det ikke er mer enn ca. 50 meter mellom lossekaia og nærmeste bebodde hus. Rapporten oppgir at det er i overkant av 100 m.)
Vi bestrider også opplysningene om at Brevik skal ha spredt bebyggelse. Vår lille by karakteriseres tvert i mot av en svært tett småhusbebyggelse, lokalisert på et svært begrenset geografisk område. Store deler av boområdene ligger tett opp til Norcem. Bydelene Setre, Åsen, Rønningen og Ørvik har allerede i dag stor miljøbelastning (støy, støv, lukt) fra Norcem og det store kaiområdet (Norcem + North Sea Terminal).
Oversikten viser at ca. 500 personer, dvs. 1/5 av Breviks befolkning bor innen 500 meter fra anlegget, mens bare 3 personer berøres i Rekefjord. Innen en radius på 1 km vil minst 2/3 av Breviks befolkning bo nærmere enn en km fra anlegget. Økes radiusen til 2 km vil sannsynligvis alle i Brevik bo innenfor sonen. 
Etter Breviks Vel mening viser tallene at et høyt antall av innbyggerne i Brevik berøres hvis deponiet legges til Brevik, mens langt færre berøres i Rekefjord, og enda færre ved fjellhallene i Lervika og Raudsand.   
Brevik Vel finner det uakseptabelt at deponiet lokaliseres til Brevik pga nærheten til befolkningen. Vi finner det uakseptabelt at hovedtyngden av befolkningen skal leve med den usikkerheten det vil være å få et deponi fra 50 til 1000 meter fra eget hus. Det vises i denne sammenheng til at det er flere km fra Langøya inn til Holmestrand by, og til at andre land opererer med buffersoner på fra en til flere km rundt lignende anlegg.
Spørsmålet om omdømme
Spørsmålet om omdømme er omtrent ikke berørt med et ord i rapporten fra Miljødirektoratet. Brevik Vel beklager at dette viktige tema ikke er berørt og vektlagt.
Det har over tid vokst fram et betydelig engasjement og en sterk motstand i lokalbefolkningen i Brevik og Grenland i forbindelse med deponisaken. Det er betydelig usikkerhet, uro og bekymring for hvordan et deponi vil påvirke omdømmet både når det gjelder miljøbelastning og de generelle levekårene i området.  Det vises til at Grenland har brukt mange år på å rydde opp i tidligere industriforurensning og forbedring av sitt miljørykte.
Spørsmål om mottak av annet avfall
I forbindelse med første runde i spørsmålet om nytt deponi ønsket NOAH i tillegg til uorganisk farlig avfall også å kunne motta alunskifer og annet lavradioaktivt avfall, pluss avfall fra rivning av bygninger/oppryddingsmasser. Det framkommer av COWI’s rapport at NOAH nå ikke lenger ønsker mottak av dette hvis deponiet legges til Brevik.
Brevik Vel støtter at disse avfallstypene er tatt ut av NOAHs planer.
Spørsmål om konsekvensutredning
Hvis det skal settes i gang en planprosess med konsekvensutredning ang. framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, så krever Brevik Vel at både Brevik og Rekefjord, eventuelt alle fire alternativene utredes parallelt.  Dette er viktig for å kunne sammenligne stedene. Brevik Vel finner det uakseptabelt hvis man i utgangspunktet binder seg opp ved å velge bare et sted. Dette spesielt sett i forhold til at det stadig understrekes at det haster med å få gjennomført en planprosess og få til en avklaring av hvor det framtidige deponiet skal lokaliseres.  
Avsluttende kommentar
Brevik Vel er bekymret for Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Det er mange meninger om saken, men det synes likevel klart at det store flertallet ikke ønsker at deponiet legges til Brevik.
Medlemsmøte i Brevik Vel har behandlet denne uttalelsen 24. mai 2016. ….. stemte for. ….. stemte i mot.
Fra styret i Brevik Vel   /   2016

Johnny Fåberg  (leder)

10.02.2016

Årsmelding 2015

STYRET 2015
Leder: Johnny Fåberg Valgt for 2 år
Nestleder: Rebekka Bryne Valgt for 2 år
Sekretær: Turid Berg Valgt for 1 år
Kasserer: Ann-Britt Bärwald Valgt for 2 år
Sentrum: Trond Gundersen Vara: Petr Chladec
Sylterøen: Dag Sørlie Vara: Gijsbert Nijenhuis
Setre: Marius Johnsen Hardi Vara: Knut Segrov
Åsen: Christian Rønningen Vara: David Bergene Holm
Ørvik/Rønningen: Roger Jacobsen Vara: Fredrik Hagen
Trosvik/Blekebakken: Ole Løkke Vara: Jon Gunnar Evensen

Christian Rønningen har trukket seg fra styret i løpet av året, og David Bergene Holm har gått inn som fast styremedlem. Lokalkontakter og vara er valgt for 1 år. 

STYRET HAR HATT FØLGENDE KOMITEER/UTVALG
Norcem og Renor: Johnny Fåberg, Terje Haukedal,  Petr Chladec og David Bergene Holm
Grenland Havn: Svein Busk, Marius Hardi og vara Turid Berg

MEDLEMMER (husstander)
2011  174
2012 263
2013 239
2014 220
2015 129 

ÅRSMØTET FOR 2014 ble avholdt 24.02.15 i Rådhuset.
Uenighet om deponisaken hadde mobilisert til stort oppmøte på årsmøtet, og 60 personer møtte, derav 43 med stemmerett.  Årsmeldingen ble godkjent etter flere spørsmål/innlegg angående bl.a. Brevik Vels høringsuttalelse i deponisaken, mangel på medlemsmøter om viktige saker, og bedre klageordning for støy/støv/lukt fra industri/havn. Det kom i forbindelse med valget fram ønske om å få inn flere personer som var i mot deponi i styret. Det ble satt fram motforslag til 7 av valgkomiteens forslag, på nestleder, sekretær og flere styremedlemmer/vara. 5 av motkandidatene ble valgt. 

Styret hadde i 2014 ikke kasserer. Regnskapet, som viste underskudd på 14 259 kr, ble godkjent med forslag om at innsparinger ikke burde ramme 1. søndag i advent og St-Hans på Banken, da arrangementene er viktige for byens innbyggere. Det var ønske om at Brevik Vel skulle engasjere seg mer i julepynting av byen. “Breviksprisen 2014” gikk til Breviksrevyen,  “Ildsjelsprisen” til Anne Malin Halvorsen, og “Hageprisen” til Furulundveien 6  ved Cecilie Tufte.  

STYRETS ARBEID
Det er avholdt 13 styremøter, 11 i 2015 og 2 i 2016. 

Styret har hatt et vanskelig år når det gjelder økonomi og økonomistyring. Strengere krav fra banken overfor frivillige organisasjoner gjorde det i store deler av 2015 vanskelig å få oversikt over bl.a. medlemsinnbetalingen. Lavere medlemstall har gitt mindre inntekt, og medført mer anstrengt økonomi.

SAKER OG AKTIVITETER
Rent i Brevik i april samlet 57 små og store til ryddesjau langs gater og streder. Det ble gjort en flott ryddejobb, og det var et stort pluss at Sjøloftet stilte opp med gratis pizza etter dugnaden.

St-hans på Banken ble som tidligere organisert av Brevik Vel. Arrangementet samler mange barne-
familier, med trivelig musikk, mulighet for grilling og lek, og ikke minst St. Hansbål.

Lekeplasser. Lokalkontaktene har som tidligere hatt ansvar for å slå gress og rydde på lekeplassen på Øya og i Zoarbakken.  Lekeapparatene på Øya er i dårlig forfatning, og Brevik Vel har fått 10 000 kr. av kommunen til reparasjon/vedlikehold. Arbeidet er ikke gjennomført p.g.a. uklarheter om grenseoppgangene mellom hva kommunen og velet skal gjøre. Saken er utsatt til våren 2016. 

Jul i Brevik. Brevik Vel arrangerte også i år 1. søndag i advent, med lyktetog, gang rundt juletreet og godteposer til barna. Norcem ga kr. 10 000 i støtte, noe som gjorde det mulig å fornye nisseutstyret, oppgradere juletrebelysningen, og lyssette paviljongen ved rådhuset i tillegg til noen julegater. Arr-
angementet samler masse mennesker, og er et viktig og hyggelig innslag i førjulstida.  

Kontakten med Grenland havn.
Brevik Vel har deltatt i Havnevesenets kontaktutvalg sammen med andre lokale organisasjoner siden oppstarten for 10 år siden.  Vi har forsøkt å formidle befolkningen opplevelse av støyproblemet, som spesielt har vært økende for beboerne på Setre/Åsen. Støymåling viser at støynivået nattestid nå er overskredet på Setre, noe som bekrefter befolkningens opplevelse av forverring.  Da det ikke er lett å bedømme hvor støy, støv og lukt kommer fra, har Brevik Vel arbeidet for å få en felles klageordning for støy, støv og lukt, som er enkel å finne fram til/bruke. Dette har vi ikke opp-nådd. Havnevesenet har fortsatt sin klageordning for støy i forbindelse med havnevirksomheten, mens Norcem og RENOR har opprettet en felles klageordning for sine bedrifter. Klageskjema ligger lett tilgjengelig på instansenes nettsider. I 2015 kom 55 klager på havnestøy fra Brevik, og bare noen få fra Heistad. Flest klager kom fra Setre, noen fra Brentås. Brevik Vel oppfordrer alle som opplever uakseptabel støy/støv/lukt til å klage, da omfang og type klager er et pressmiddel for å få til forbedringer og avbøtende tiltak.  

Kontakt med Norcem og RENOR.
For at nye i styret skulle bli kjent med Norcem og RENOR, var styret invitert på befarings- og informasjonsrunde i mai.  Det har i tillegg vært møte ang. Norcems planer og forsøk med CO2 rensing, som er viktig fordi 5 % av dagens CO2 utslipp nettopp kommer fra sementindustrien. Styret har også deltatt på informasjonsmøte om endret råvaretilgang til Norcem, i forbindelse med at uttak av kalkstein fra gruvene skal utfases i Brevik, og steinimporten fra Nord-Trøndelag økes. Brevik Vel har lenge etterlyst tiltak for å dempe støy/støvplagen fra lossingen av kalkstein for nærmiljøet, og ser positivt på at mottaket av stein bygges inn i en lagerhall. Høringsuttalelse i saken gis i januar 2016. 

HØRINGER/UTTALELSER
Brannvernplan. Brevik Vel støttet planen over hvilke hus i byen som har behov for sprinkling. Det forutsettes at planlagte sprinkling ikke berører opprettholdelsen av Brannstasjonen i Brevik.
Omregulering av Isola Brevik til boligformål. Vi støttet omreguleringe under forutsetning av at bebyggelsen ikke blir høyere enn dagens fabrikkbygg. 
Nye E-18. Brevik Vel gikk inn for at ny bru over Frier måtte legges vest for nåværende Grenlandsbru. Dette med tanke på bevaring av bomiljøet i Trosvik/Blekebakken, og for ikke å få forurensning fra veitraseen nærmere tettbebyggelsen Brevik/Stathelle. I forbindelse med bekymring for sterk belastning av Breviksveien mens den nye veien bygges, påpekes kritiske punkt, bl.a. fotgjengerovergangen ved Furulund. Ny rundkjøring foreslås mellom Norcem og Furulund, for å skape bedre tra-
fikkflyt/trafikksikkerhet ved avkjøring til Tangenområdet.   
Boplikt i Porsgrunn kommune.                                                                                                    
Brevik Vel støttet at boplikten blir opprettholdt på dagens nivå for Sandøya og Brevik.
Bekymring for manglende oppfølging av kommunens reguleringsplaner når det gjelder vernede boområder. Bakgrunnen var bekymring over restaurering/oppussing av verneverdig bebyggelse som ikke følger kommunens regelverk. Kommunens svar var at det er huseiers ansvar å følge regelverket, og at kommunen ikke har ressurser til oppfølging av slike saker. 
Bekymring for trafikksituasjonen rundt ferjeleiet/ferjestedsgården om sommeren. Kommunen har så langt ikke svart på henvendelsen.
Søknad fra NOAH om prøveprosjekt med fangst av CO2 i flyveaske inne på Norcems fabrikk- område. Brevik Vel gikk i mot at det ble gitt tillatelse til prosjektet, i en situasjon hvor det var opp-
hetet miljødiskusjon i Brevik/Grenland, og befolkningens skepsis til behandling og lagring av farlig avfall var høy. Prøveprosjektet ble likevel gjennomført, og er nå avsluttet. 
Søknad fra RENOR om endret og økt mottak av farlig avfall. Brevik Vel er i utgangspunktet positiv til at farlig avfall samles inn og destrueres. Vi motsatte oss likevel at RENOR skulle få tillatelse til ubegrenset mottak av avfall, fordi økt mottak til RENOR gir økt forbrenning av farlig avfall i sement-
ovnene på Norcem. RENOR’s virksomhet kan dermed ikke ses isolert, og vi mente søknaden burde
sendes tilbake for spesifisering av kvantum, og klarlegging av sammenheng avfall/forbrenning. Problem med økt trafikk til Tangen ble også problematisert. 
Sjøtrafikksentralen i Brevik. Brevik Vel går sterkt i mot forslaget om flytting av sentralen ut fra alt farlig gods som fraktes inn og ut til industrien.

DEPONISAKEN
Saken har vært vanskelig for styret. Det har vært ulike syn, og mye diskusjon om hva som skal være velforeningens ståsted og rolle. Utgangspunktet var at det forrige styret ikke hadde tatt standpunkt til et deponi, men at de hadde gått inn for konsekvensutredning. Ut fra utviklingen i saken, hvor motstanden økte og kommunestyret sa nei til utredning, samlet styret seg i august til en enstemmig uttalelse hvor Brevik Vel gikk i mot at et deponi for farlig avfall legges til gruvene i Brevik. Det ble understreket at Brevik allerede har tatt et stort miljøansvar for visse typer farlig avfall som mottas og bearbeides på RENOR og brennes ved Norcem, og at vår lille by nå har fått nok, og ikke kan tåle mer. Det ble også henvist til bekymring for Breviks omdømme, slik debatten og språkbruken har utviklet seg i media og på folkemunne. 

OPPSUMMERING
Styret ser på 2015 som et vanskelig år, og på mange måter et unntaksår. Mye er ryddet på plass i løpet av året, og de som har vært aktive i styret har jobbet seg godt sammen. Vi håper 2016 vil bli et mer normalår som gir bedre oversikt over foreningens situasjon, inkludert medlemstall og økonomi. Skal Brevik Vel ha styrke i viktige saker bør flere av Breviks 800-900 husstander være medlem. Et hovedfokus i 2016 må være og styrke organisasjonen og  bedre synliggjøring av Brevik Vels arbeid.

Det er også forventet at deponisaken kan komme tilbake med full tyngde i 2016, hvis Miljødirektor-
atet, til tross for motstanden, bestemmer at deponiet skal legges til Brevik. Det vil i tilfelle være viktig å ha en aktiv velforening som evner å ha flere tanker i hodet samtidig, og som fortsetter å arbeide for befolkningens beste og byens omdømme i en vanskelig situasjon.   


Johnny Fåberg (leder) Turid Berg  (sekretær)