16.10.2014

Brevik Vel og saksgang videre vedrørende avfallsdepo Norcem


Vedrørende sak eventuelt avfallsdepo Norcem gruver, så er det som kjent en sak som engasjerer lokalsamfunnet. Og det er veldig bra! I en slik sak er det viktig med sunn skepsis, og at man stiller spørsmål underveis.


Brevik Vel (BV) har hele tiden hatt en strategi hvor det har vært viktig å være tett på, og vi vedtok allerede for et år siden hvordan vi ønsket å jobbe med saken. Hensikten har vært å sikre en best mulig prosess, der endelig vedtak/beslutning er forankret i kunnskap og fakta. Deretter har også BV vært opptatt av at et vedtak/beslutning skal være så profesjonelt og godt dokumentert, at den gir innbyggerne ryggdekning for sin beslutning når den skal kjøres videre i en prosess både på politisk, kommunalt, fylkes og nasjonalt nivå. Det mener BV er eneste mulighet for at et vedtak skal få den respekt og gjennomslagskraft det trenger for å bety noe i den videre beslutningsprosessen. At man hele veien opprettholder et godt samarbeidsmiljø med alle instanser, er også essensielt for at lokalsamfunnet skal nå frem med sine valg.

Det overstående er grunnen til at BV er så opptatt av å skaffe tilveie kunnskap og fakta, opprettholde gode samarbeidsmiljøer, og videreføre alt dette til lokalsamfunnet FØR bastante beslutninger tas.

BV er videre veldig opptatt av at man også i selve prosessen ivaretar lokalsamfunnets rennomme og rykte, slik at det blir minst mulig skadelidende, uansett hva resultatet av selve prosessen blir. I en kronikk i TA 29. september, tar breviksinnbyggeren Turid Berg for seg mange av de tankene og frykten BV har rundt faren for omdømmeskade (se forrige innlegg). Dette kan være vel så skadelig som selve resultat av beslutningsprosessen. Her har hver enkelt av oss et daglig ansvar.

I dag er det allerede et flott engasjement på plass i lokalsamfunnet, og vi jobber videre med at fornuft og saklighet også  i høy grad går hånd i hånd med dette engasjementet.

I denne sammenheng kan det være fint med en oppsummering av det som er gjort, og hva som er tenkt videre fra Brevik Vel sin side.

Vi har siden februar/mars 2013 fulgt med på prosessen Noah og Norcem har hatt rundt et eventuelt avfallsdepo i gruvene Norcem. BV så tidlig at dette var en stor sak for et lokalsamfunn. BV så også at kunnskapen rundt de egentlige konsekvensene for lokalsamfunnet, ikke var godt nok belyst og dokumentert på et tidlig stadium. Derfor sa det seg selv at Industrien selv, lokalsamfunnet, kommune, fylke og de fleste andre instanser ville trenge mer informasjon, kunnskap og fakta før noen, inkludert BV, kunne pårope seg nok beslutningskompetanse til å mene noe om et eventuelt depo i gruvene Norcem. I alle fall om beslutningene skulle gjøres basert på kunnskap og reelle fakta, og ha en hvis troverdighet.

Av grunner nevnt over har derfor BV fulgt opp forsøket som gjøres i gruvene Norcem. Vi har hatt en tett dialog med både Norcem, Noah, Renor, samt fag og miljøbevegelse. Vi sitter i ressursgruppen, og vi har fått med oss alle kjente møter, samlinger og offentlige dialoger som har vært i saken. I tillegg har BV fått mange gode innspill fra innbyggere i Brevik og omegn.

På vegen har det oppstått mange spørsmål som BV ønsker svar på. Alle disse har vi samlet i en høringsuttalelse til planprogrammet, som i dag er offentliggjort.

BV er opptatt av at man hele veien skal vite hvor i prosessen man er. Dette er viktig for å opprettholde integritet og troverdighet, noe som igjen er viktig for å få gjennomslagskraft i det videre arbeidet som ligger foran oss. I dag har prosessen kommet fram til en høringsuttalelse til et planprogram i forkant av en konsekvensutredning.
En slik høringsuttalelse til et planprogram skal ikke være en uttalelse for eller imot et avfallsdepo. Høringsuttalelsen er heller ikke plassen for påstander og konklusjoner. Høringsuttalelsen skal være innspill til planprogrammet om hva som burde granskes, belyses og tydeliggjøres i en konsekvensutredning. Til syvende og sist er det konsekvensutredningen, sammen med allerede eksisterende kunnskap, som vil gi oss best mulig svar på de egentlig konsekvensene et avfallsdepo vil ha på lokalsamfunn og miljø.

BV gjentar at vi hele tiden er opptatt av å skaffe lokalsamfunnet mest mulig kunnskap og informasjon før vi mener noe, uttaler oss, eller innkaller til informasjons- og beslutningsmøter.
Uttalelser, folkemøter og informasjonsmøter, uten god kunnskap, reelle fakta og informasjon å gi, er ingen gode møter, ei heller gode uttalelser. Det tror jeg vi alle er enige om.

Kort oppsummert, så er det så langt prosessen har kommet i dag.

Neste steg nå vil være å vente på at konsekvensutredningen er gjennomført. Konsekvensutredningen vil, sammen med allerede eksisterende kunnskap, gi oss mange svar på hvordan et avfallsdepo i gruvene Norcem egentlig vil påvirke oss som lokalsamfunn, og miljøet vi bor i.

BV har fått med seg at det settes spørsmålstegn ved troverdigheten av en konsekvensutredning, gjort på bestilling av private aktører. Slik det er i dag, finnes det ikke noe alternativ til dette. Staten gjør ikke konsekvensutredninger, eller betaler for konsekvensutredninger for private aktører. De pålegger derimot private aktører å gjøre egne konsekvensutredninger, og det er godt de setter krav. Når det er sagt er det selvsagt ikke vanskelig å forstå skepsisen. Men tross alt, og med all respekt, en konsekvensutredning med skeptiske innblikk fra stat, fylke, kommune, fagmiljøer og miljøbevegelse, vil være en utredning med informasjon og innblikk nok at vi som innbyggere fint kan bruke den. Særlig da den også vil også inneholde et uttall retningslinjer og reguleringsbestemmelser rundt avfallsbehandling fra fylke og stat. En slik utredning vil også gi tilleggskunnskap og mange svar som vi vil trenge i vår egen prosess med å skape ryggdekning for vår beslutning. Det kan selvsagt legges til at det hadde vært ønskelig om dette kunne vært gjort av en uavhengige parter…

Med alt dette som bakgrunn, og når konsekvensutredningen foreligger, ønsker BV ha følgende prosess videre:

• At det etter at konsekvensutredningen er avsluttet arrangeres tur til Langøya avfallsdepo utenfor Holmestrand. At det vil bli satt opp busser fra Brevik sentrum til Langøya, hvor det det blir omvisning på selve avfallsdepoet. Der vil bli gitt informasjon om selve prosessen de har med jobben rundt farlig avfall, og innblikk i hva avfallsbehandling av denne type avfall egentlig handler om, samt hva som er tenkt lagret ved et eventuelt avfallsdepo Norcem gruver.

• At det vil arrangeres en omvisning Norcem, Renor og i gruvene depoet er tenkt lagt. En slik omvisning bør ha fokus på å gi lokalbefolkningen/deltagere reelle fakta om hvordan de ulike utfordringer, bla påvist i konsekvensutredningen er tenkt løst.

• At det vil arrangeres ett eller to folkemøter (avhengig av behov) i Brevik, der det blir gjennomgang av all informasjon og fakta som finnes, og som har kommet fram i konsekvensutredningen. På folkemøtene bør det være representanter fra Norcem, Noah, kommune, politikere, ulike fagmiljøer og miljøbevegelse. Folkemøtene bør ha fokus på kunnskap og korrekte fakta rundt et eventuelt avfallsdepo. Hva vil de egentlige konsekvensene i realiteten være for lokalsamfunn og miljø? Folkemøtene vil også ha egen debattid slik at alle får mulighet til komme med spørsmål.

• Det vil arrangeres et eget ekstraordinært folkemøte hvor det blir en ren avstemning, for eller imot avfallsdepo. Frem til dette møtet vil alle ha hatt muligheten til å skaffe seg høy beslutningskompetanse, og vi vil få en ærlig og klar bekreftelse på hva det store felleskapet, og majoriteten av Breviks innbyggere mener om saken. Resultatet av denne avstemningen vil også være vedtaket i styret som Brevik Vel bringer videre i prosessen.

• Brevik Vel vil jobbe aktivt med styrevedtaket, vedtatt av felleskapet i Brevik, både politisk og opp mot kommune, fylke og nasjonalt.

• Saken vil bli behandlet politisk høsten 2015. Politikerne vil til slutt beslutte i bystyret om de ønsker at saken skal gå videre, eller til en omregulering av  området til avfallsdeponi.

Brevik 15. oktober 2014
Vennlig hilsen
Stig Kolbjørnsen
Leder Brevik Vel

"Omdømme" av Turid Berg, Brevik - Kronikk i TA 29.09.14

OMDØMME
Mange er i disse dager opptatt av Breviks omdømme. Vi er ikke lenger bare den hyggelige lille kystbyen som samler tusenvis til baccalaofestival og rusleturer i gammel hvitmalt trehusbebyggelse.  Brevik er samtidig byen som mottar store mengder spesialavfall, og hvor det nå skal utredes om vi i  framtiden skal motta enda flere typer farlig avfall.

Det er forståelig at folk blir usikre, urolige og engstelige når de får høre om slike planer. Det er oppslag i lokalavisene hver dag, og mye bekymring. Det svirrer med informasjon, rykter og påstander. Særlig et ord går igjen, nemlig «gift». «Giftavfall». «Giftanlegg». «Giftdeponi». Folk lurer på om det vil bli trygt å bo her.  Om oppvekstmiljøet for framtidige generasjoner ødelegges. Om mennesker tør flytte hit.  Om verdien på boliger og hytter går ned. Med andre ord. Bekymring for om all verdens elendighet vil ramme Brevik hvis «giften» skulle havne akkurat her.

Jeg er selvsagt enig i at farlig avfall kan være gift hvis den kommer på avveie, og spesielt hvis den flyter ukontrollert i naturen. Det er derfor godt at det er et overordnet nasjonalt mål at farlig avfall skal samles inn, behandles og oppbevares på forsvarlig måte. Når avfallet ivaretas er dette ikke lenger «gift», det er farlig avfall som behandles etter forskrifter og er under kontroll.

Nøkternt sett er det selvsagt ingen av oss som liker søppel. Vi vil kunne kvitte oss med eget søppel, men ikke ha søppelplasser i nærheten av der vi bor. Vi vil også ha all verdens moderne varer, men ikke avfallet produksjonen skaper. Vi vil i alle fall ikke ha det hos oss. Søppelplasser og avfallsanlegg får legges andre steder. Helst i ødemarken, langt fra folk, eller eksporteres til andre land.

Den søpla vi kjenner best er vårt eget husholdningssøppel. Samlet utgjør denne søpla bare 25 % av den samlede søppelmengden. Resten, 75 %, er næringsavfall. I næringsavfallet er en mindre  andel er farlig avfall.  Heldigvis for oss har industri og næringsliv tatt fatt i dette, godt hjulpet av krav fra myndighetene om å minimalisere, resirkulere, gjenvinne og behandle avfall. Fra å være et problem er avfall i dag i stor grad blitt en ressurs. Noe avfall gjenvinnes.  Annet avfall forbrennes og gir energi, som på Norcem hvor mer enn 50 % av energien til sementovnene nå kommer fra spesialavfall og bearbeidet nærings- og husholdningsavfall. Til slutt er det en mindre rest som ikke kan gjenvinnes eller brennes, som må deponeres. Det er et slikt avfall det nå skal utredes om det er forsvarlig å deponere i Norcems gamle gruver. Avfallet deponeres i dag på Langøya utenfor Holmestrand.

Dessverre for oss er Brevik en del av det industrielle Grenland. Vi bor for å si det rett ut, midt i smørøyet.  Vi har også, takket være Norcem, enorme gruveganger hvor det om en del år ikke lenger skal tas ut kalkstein. I tillegg bor vi rett ved E-18, har jernbanespor og dypvannskai, for ikke å snakke om at distriktet har høy industriell kompetanse og lang erfaring med kjemisk industri. I tillegg er Porsgrunn kjent som en industrivennlig kommune når det gjelder tilrettelegging og nyutvikling av industri.  Med andre ord, vi har det meste av det avfallsindustrien etterspør. Dette er, enten vi liker det eller ikke, en realitet jeg mener vi må forholde oss til.

Jeg blir på denne bakgrunn trist og fortvilet hver gang jeg hører eller leser om giftdeponiet i Brevik.  Jeg tenker at tiden nå er inne for at vi alle bør gå i oss selv og spørre, både om dette er en riktig betegnelse, og om det å bruke slike betegnelser fremmer Breviks omdømme. Jeg tenker at for hver gang ordet gift brukes, er vi selv er med på å «snakke Brevik ned». Blir det sagt nok ganger, av mange nok og sterkt nok, blir det til slutt slik at Brevik er Telemarks, eller enda verre, Norges «gifthovedstad». Med medias hjelp spres informasjon raskt. Ordet gift blir hengende som en merkelapp på Brevik, og påvirker over tid selvsagt omdømmet.

Mitt spørsmål er hva som påvirker omdømmet mest. Er det planene om anlegget, eller måten vi omtaler saken på, og frykten og uroen vi selv er med på å skape? Hva om utredningen viser at avfallslagring i Brevik er forsvarlig, og anlegget blir lagt, eller presset på oss med eller uten vår vilje. Hvordan skal vi da kunne leve med det dårlige omdømmet vi selv har vært med å skape?   

Jeg har ingenting i mot at folk er i mot mottak, behandling og lagring av enda mer spesialavfall i Brevik. Det er en grei sak! Min oppfordring er likevel at det må kunne gå an å være uenig og protestere uten samtidig å snakke Brevik ned. Det må kunne gå an å forholde seg til realitetene i saken og bruke andre ord. De ordene vi i dag bruker, kan vise seg å bli en bumerang for oss selv i framtiden.


La oss huske på Kronprins Håkon som snakket om å «framsnakke» hverandre. Han sa det i forbindelse med kritikk av søsteren sin, men jeg mener det er et allmenngyldig begrep som kan brukes om en by eller et sted. Jeg oppfordrer dermed alle til å være bevisste på hvordan vi snakker, og at vi anstrenger oss for å framsnakke, og ikke snakke Brevik ned, uansett hvor uenige vi er i sak.

Turid Berg, Brevik