Brevik 25.05.2016
Klima- og miljødepartementet
v/miljøvernminister Vidar
Helgesen
Postmottak@kld.dep.no
DEPONI FOR FARLIG UORGANISK AVFALL. Høringsuttalelse fra Brevik
Vel.
Det vises til Miljødirektoratets utredning
og anbefaling angående framtidig nasjonalt deponi for farlig uorganiske avfall.
Utredningen konkluderer med at forholdene ligger til rette for et deponi både i
Brevik og Rekefjord, men at Brevik peker seg ut som det beste egnede stedet ut
fra de kriteriene som er lagt til grunn.
Brevik Vel, som representerer
bredden av befolkningen i Brevik, gir med dette uttrykk for at vi er sterkt
uenig i at deponiet for farlig avfall skal legges til Brevik.
Brevik
har allerede tatt et stort miljøansvar for nasjonalt farlig avfall
Brevik har de siste 20 årene
mottatt store mengder farlig organisk avfall som bearbeides av RENOR og brennes
i Norcems sementovner. Det brennes i tillegg omfattende mengder husholdningsavfall
og annet avfall. Vår lille by med
2500 innbyggere har dermed tatt, og tar fortsatt et stort nasjonalt
samfunnsansvar ved å motta, håndtere og destruere farlig avfall i Norge. Brevik
Vel mener at byen og området rundt dermed har tatt sin rikelige del av landets
spesialavfall/farlig avfall.
Mange i nærmiljøet reagerer sterkt
når det nå forventes og foreslås at Brevik i tillegg skal motta store mengder
av en ny type farlig avfall. Befolkningen føler usikkerhet og uro for faregraden
rundt selve avfallet. og er bekymret for risiko ved transport inn, mottak,
behandling og deponeringen under føttene våre.
Brevik Vel mener, på vegne av
befolkningen, at det ikke kan aksepteres at en så liten by som Brevik, på et så
tett befolket og lite geografisk område, skal pålegges å motta enda mer farlig
avfall. Brevik og området rundt
har fått nok, og kan ikke tåle mer. Det vises i denne sammenheng til nabolov og
helselovgivningen.
Brevik Vel krever at Klima- og
Miljødepartementet tar hensyn til at Brevik allerede har tatt et stort
nasjonalt miljøansvar ved å motta og destruere store mengder organisk farlig
avfall. Lokaliseringen av deponiet dreier seg ikke bare om hvilke sted som er
beste egnet geologiske, teknisk og økonomisk, men om hvordan et lokalsamfunn
skal overleve hvis et anlegg av slike dimensjoner og med slike risikomoment, pålegges
befolkningens mot deres vilje.
Nærheten
til befolkningen
Rapporten fra Miljødirektoratet
påpeker at det er flere mennesker som berøres av potensielle ulemper hvis
deponiet legges til Brevik enn hvis deponiet lokaliseres til Rekefjord.
Samtidig sier Miljødirektoratet: «Vi har
i vårt arbeid vurdert de miljømessige forhold ved lokaliseringen av et slikt
deponi, og vurderer de reelle nærmiljøulempene som begrenset begge steder. Vi
ser ikke at et deponi for uorganisk farlig avfall vil føre til vesentlig økt
nærmiljøbelastning på noen av stedene, sammenlignet med dagens nivå.»
Brevik Vel er uenig i denne konklusjonen, og mener at
nærheten til befolkningen, og hvor mange mennesker som berøres, må vektlegges
sterkere. Miljødirektoratets rapport har hovedfokus på geografisk plassering,
størrelse/volum, og geologiske, tekniske, transportmessige og økonomiske
faktorer. Menneskelige faktorer og
avstand til befolkning/lokalmiljø synes å være vektlagt i liten grad. Brevik
Vel mener dette er uakseptabelt, og krever at de menneskelige faktorene tas med
som en av hovedfaktorene i vurderingene.
Det er i rapporten oppgitt en del
avstander til bebyggelse/lokalbefolkning. Avstandene er tatt ut fra SSB
(Statistisk Sentralbyrå). Brevik
Vel bestrider at tallene for Brevik er helt korrekte, og ber om at avstandene
korrigeres ved direkte oppmåling på stedet. (F.eks. vet vi at det ikke er mer enn ca. 50 meter mellom
lossekaia og nærmeste bebodde hus. Rapporten oppgir at det er i overkant av 100
m.)
Når
det gjelder de to mest aktuelle stedene, Brevik og Rekefjord, oppgis følgende
avstander:
Brevik/Rekefjord
·
500 meter fra behandlingsanlegget 100
personer -
·
250 m fra kaia for lossing av avfall 70
personer/0
personer
·
500 m fra kaia 470
personer/3
personer
·
1 km radius rundt anlegget 1500 personer/194 personer
Oversikten viser at ca. 500 personer,
eller 1/5 av Breviks befolkning bor mindre enn 500 meter fra
mottaksanlegget/kaia, mens bare 3 personer berøres i Rekefjord. Innen en radius
på 1 km fra kaia/anlegget bor minst 2/3 av Breviks befolkning, i tillegg til at
skole, idrettsanlegg og sykehjem/omsorgsboliger ligger i området. Utvides
radiusen til 2 km vil i praksis hele Brevik ligge innenfor sonen.
Rapportens konkluderer med at det
er spredt bebyggelse på alle de fire vurderte lokalitetene. Dette er feil for
Breviks vedkommende. Byen karakteriseres tvert i mot av tett småhusbebyggelse,
lokalisert på et svært begrenset geografisk område. Store deler av boområdene
ligger også tett opp til Norcem. Bydelene Setre, Åsen, Rønningen og Ørvik har
allerede i dag stor miljøbelastning (støy, støv, lukt) fra Norcem og det store
kaiområdet (Norcems kai + North Sea Terminal).
Etter Breviks Vel mening viser tallene
at et høyt antall innbyggere berøres hvis deponiet lokaliseres til Brevik, mens
langt færre berøres i Rekefjord, og enda færre ved fjellhallene i Lervika og
Raudsand.
Brevik Vel finner det uakseptabelt at deponiet lokaliseres til Brevik
pga. nærheten til befolkningen. Vi finner det ikke akseptabelt at
hovedtyngden av befolkningen skal leve med den usikkerheten det vil være å få
et deponi fra 50 til 1000 meter fra eget hus. Det vises i denne sammenheng til
at det er flere km fra Langøya inn til Holmestrand by, og til at andre land
opererer med buffersoner på fra en til flere km rundt lignende anlegg.
Spørsmålet om omdømme
Spørsmålet om omdømme er omtrent
ikke berørt med et ord i rapporten fra Miljødirektoratet. Brevik Vel beklager at dette viktige tema ikke er berørt og vektlagt.
Det har over tid vokst fram et
betydelig engasjement og en sterk motstand i lokalbefolkningen i Brevik og
Grenland i forbindelse med deponisaken. Det er betydelig usikkerhet, uro og bekymring
for hvordan et deponi vil påvirke omdømmet både når det gjelder miljøbelastning
og de generelle levekårene i området. Grenland har brukt mange år på å rydde opp i tidligere
industriforurensning og få til forbedring av sitt miljørykte. Det vises også
til alt som er gjort for å forbedre vannkvaliteten i Grenlandsfjordene. Nye
forurensningskilder vil være alvorlig både for fjordene og tilstøtende fredede
naturområder.
Spørsmål
om mottak av annet avfall
I forbindelse med første runde i
spørsmålet om nytt deponi ønsket NOAH i tillegg til uorganisk farlig avfall også å kunne motta alunskifer
og annet lavradioaktivt avfall, pluss avfall fra rivning av
bygninger/oppryddingsmasser. Det framkommer av COWI’s rapport at NOAH nå ikke
lenger ønsker mottak av dette hvis deponiet legges til Brevik.
Brevik Vel støtter at disse avfallstypene er tatt ut av NOAHs planer.
Spørsmål om konsekvensutredning
Hvis det skal settes i gang en planprosess med konsekvensutredning ang.
framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, så krever Brevik Vel at både
Brevik og Rekefjord, eventuelt alle fire alternativene utredes parallelt. Dette er viktig for å kunne sammenligne
stedene. Brevik Vel finner det uakseptabelt hvis man i utgangspunktet binder
seg opp ved å velge bare et sted. Dette spesielt sett i forhold til at det
stadig understrekes at det haster med å få gjennomført en planprosess og få til
en avklaring av hvor det framtidige deponiet skal lokaliseres.
Avsluttende
kommentar
Uansett utfallet av hvor et
fremtidig deponi lokaliseres, ønsker Brevik Vel å poengtere viktigheten av
intensivert forskning og utvikling for å kunne gjenvinne mest mulig av det
farlige avfallet, og via det redusere behovet for sluttdeponering.
Brevik Vel er bekymret for
Breviks omdømme slik saken, debatten og språkbruken har utviklet seg i media og
på folkemunne. Vi synes saken om deponiet er stor, vanskelig og mangesidig. Det
er mange meninger om saken. Det synes likevel klart at det store flertallet av
beboerne ikke ønsker at deponiet skal lokaliseres til Brevik.
Medlemsmøte i Brevik Vel har
behandlet denne uttalelsen på et godt besøkt medlemsmøte 24. mai 2016.
Høringsuttalelsen ble enstemmig vedtatt.
Brevik 25. mai 2016
Johnny Fåberg (leder) Turid Berg
(sekretær)
Jeg tror dette utenkelige allerede er bestemt. Eneste mulighet er I såfall å komme opp med en bedre ide enn å bruke gruvene til giftdeponi og som kommer til å ødelegge Brevik. Jeg kommer I hvert fall ikke til å dra dit mer om området fylles opp av farlig avfall. Hvem I all verden vil kjøpe hus, bygge eller bo der?
SvarSlettDET GRØNNE GULLET!
Norge trenger masse nye arbeidsplasser og ikke minst inntekter, og med ny moderne teknologi er det fullt mulig å gjøre gruvene om til et gigantgartneri som produserer hurtigvoksende grønnsaker uten sprøytemidler. Dette er fullt mulig med nye spesiallagede LED-Lys. Produksjonen foregår året rundt. Vi snakker 25 mil med hurtigvoksende grønnsaker I 16 etasjer, tusenvis av arbeidsplasser, samt et stort skole og forskningsmiljø. Alternativet er at få mennesker skal tjene penger på at all verdens skip skal få dumpe avfallet sitt ved norskekysten. Det finnes ufattelig med områder som allerede er ødfelagt eller av andre grunner er bedre egnet, men det forutsetter at voksne folk tar gift og avfallsdebatten, og gjerne på internasjonalt nivå.
Jeg ser for meg et Grenland I front for det grønne skifte, og med skole og forskning på dette innen havbrug, skogbruk og jordbruk. Regjeringen ga nettopp en milliard til havforskning I forbindelse med det grønne skife. Hva kunne en milliard ha skapt for Brevik og Grenland I denne sammenheng?
Mer her.. https://spesielt.wordpress.com/2016/05/15/25-mil-med-gronnsaker-i-16-etasjer/